Du er herBlogger / carsten.hp's blog / Over 50 år med JOTA og radiospeiding
Over 50 år med JOTA og radiospeiding

Ut i verden:JOTA er ofte speideres første opplevelse av at speiding er en internasjonal bevegelse. (Foto: Kjersti Gjendem/NSF)
JOTA - Jamboree on the Air - og radiospeidingen følger hverandre tett i Norge. Når JOTA-helgen nå nærmer seg er det på tide å titte tilbake på over 50 års radiospeiderhistorie i Norge.
Av: Nic Kiær Holter (LA5CH)
Allerede i 1912 uttalte Robert Baden-Powell at ”Wireless telegraphy communications” (trådløst telegrafi-samband) var nettopp noe for speidere. Samme året ble det også publisert en artikkel om den første radio-patrulje, der en portabel radiostasjon ble trukket på en kjerre av fire speidergutter!
JOTA startet på jamboree
Under 50-års jubileet for internasjonal speiding – på verdensjamboreen i Sutton Coldfield i England sommeren 1957 – ble idéen til Jamboree-on-the-Air (JOTA) unnfanget. Initiativtageren var speiderlederen og radioamatøren Les Mitchell (G3BHK). Han mente at hvis man på en bestemt helg hvert år kunne få speidere over hele verden til å møtes via radioamatørstasjoner, ville det kunne bli en kjempemessig speiderleir på eteren – en verdensjamboree ved hjelp av radiobølger, uten lange og dyre reiser.
JOTA i Norge, "Radiospeiding" fødes
Idéen spredte seg, og i 1961 deltok 1. Kjelsås tropp med meg som leder, som den første norske JOTA-stasjonen. Gradvis økte deltakelsen til nærmere 100 norske stasjoner i 1970, og Norsk Speidergutt-Forbund etablerte et eget utvalg for å utvikle forskjellige aktivitetstilbud på dette området.
Flere ivrige speidere med radioamatørsertifikat kom til. Spesielt Jon Fredrik Klepzig (LA7IL), Tom Victor Segalstad (LA4LN), Christian Dons (LA5OQ) og Ole Garpestad (LA2RR) ble meget sentrale ressurspersoner. Gjennom 60- og 70-årene utviklet og tilrettela vi aktivitetstilbud som amatørradio, radiopeileorientering, morse og signalering, kortbølgelytting, elektronikk og eksperimenter, samband med walkie-talkie (privatradio), JOTA og ukentlige speidernett på luften, som alt sammen etter hvert fikk navnet ”Radiospeiding”.
Fra Norge spredte disse idéene seg også til mange andre land, der man snart tok i bruk fellesbetegnelsen ”Radio Scouting”.
Om forfatteren: Nic Kiær Holter (LA5CH) har vært sentral innen norsk radiospeiding siden den den begynte. Han var leder for første norske JOTA-deltagelse, og senere leder for utvalget for radiospeiding.
Radiospeidingens høydepunkt på Lillehammer
Radiospeiding hadde sin største suksess under verdensjamboreen Nordjamb på Lillehammer i 1975, der over 8.000 speidere fra hele verden fikk delta i radiokontakter, radiopeileorientering og ”Scoutronics” – bygging av en enkel elektronikkenhet som kunne brukes både som morsetrener, lysblinker, lydalarm og mye annet.
Over 1200 slike enheter – utviklet av norske speidere – ble satt sammen som en meget populær aktivitet i løpet av leiruken, mens byggesett til 300 peilemottakere ble distribuert til speidere og ledere fra 40 land. I dag – mer enn et kvart århundre senere – rapporteres det fortsatt om bruk av dette utstyret blant speidere rundt om i verden. Det ble også utgitt bøker om Radiospeiding – både på norsk og engelsk – i forbindelse med aktivitetene på Nordjamb.
Aktivitet og praktisk hjelp
De norske speiderforbundene har helt siden Norsk Speidergutt-Forbunds landsleir i Bodø 1964 arrangert en eller annen form for radiospeiding på sine større speiderleire, og på mange korps- og kretsleire. Omfanget av aktiviteter har nok variert noe, fra de største landsleirene som har hatt hele spekteret av Radiospeiding, til de mindre arrangementene der det bare har vært en enkel radioamatørstasjon. Som en fast aktivitet har deltakerne kunnet sende korte hilsener over amatørradio til speidere på andre leire i inn- og utland.
På alle større norske speiderleire arrangeres det en haik, og etter hvert som kravet til sikkerhet har blitt større, er det blitt et stort behov for pålitelige radiosamband mellom melde- og overnattingspostene. Her utgjør radiospeidere (speiderledere med radioamatørlisens) en verdifull ressursgruppe som tar ansvaret for alt haikesamband med sitt eget utstyr og stor kompetanse. Oppdragene kan omfatte sambandstjeneste med opptil 40 radiospeidere engasjert over flere døgn – en verdifull innsats som blir høyt verdsatt av enhver leirkomité.
Teknologisk utvikling og endring
Gjennom hele 70-tallet og på begynnelsen av 80-tallet var det interesse og nysgjerrighet for teknikk og kommunikasjon – kombinert med verdensbrorskapstanken – som var grunnlaget for Radiospeiding.
Etter hvert som utviklingen har bragt oss dit vi er i dag – der internet og mobiltelefoner er en naturlig del av speidernes hverdag – har noe av den opprinnelige nysgjerrigheten og fokuset endret seg. Mens både elektronikk, amatørradio og radiopeileorientering er med i dagens speideraktiviteter, spiller de nok en mindre rolle nå enn for et kvart hundre år siden.
Trolig er vi tilbake der vi startet – altså at Jamboree-on-the-Air er det årlige arrangementet som speidere flest forbinder med Radiospeiding. I årets JOTA – som er den 52. i rekken – vil sannsynligvis over 1000 norske speidere i alle aldre delta en eller flere ganger i løpet av helgen, godt hjulpet av rundt 100 radioamatører som installerer sitt radioutstyr i troppslokalet, på speiderhytta eller i private hjem. Også PC-varianten JOTI (”Jamboree-on-the-Internet”) forventes å bli en betydelig møteplass for speidere over hele verden. Det ligger altså an til utallige nye kontakter som hver for seg kan resultere i varige vennskap på tvers av bydeler, landegrenser og verdensdeler…
I år: Climate Change Challenge
Årets JOTA-JOTI-tema er "Climate Change Challenge". Dette særlig knyttet opp mot klimatoppmøtet i Kjøbenhavn i desember. Du kan lese mer om det på Wosms JOTA-JOTI-sider
Andre lenker
-Den norske JOTA-JOTI-siden
-Den internasjonale JOTA-JOTI-siden







Publisert under Creative Commons Lisens: Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0