80 år med høyere ledertrening i Norge

Til rors: TG-kurs har vært holdt til lands og som her til vanns. Duepatruljen fra TG-kurset på Havbraat i 2002, fv: Ellen Konstad, Martin Olaisen, Erik Grøtnes og Elisabeth Thorbjørnsen.

Det er i år 80 år siden det første Gilwellkurset ble holdt i Norge. Den videregående ledertreningen i våre skiftende forbund hadde samme opphav, og i sommer holdes det for første gang felles Trekløver-Gilwell kurs for begge forbundene.

Allerede tidlig på 20-tallet så man i speiderverden behovet for en felles ledertrening for speidingen. I Norsk Speidergutt-Forbunds jubileumsbok fra 1936 kan man lese:

"Man var i det hele rundt om i verden begynt å opdage at speidersaken, dvs speiderarbeidet, til dels var kommet på avveier. Avvikelsene fra Baden-Powells "Scouting for Boys" var mange steder betydelig, [...]

I England hadde man i den hensikt åpnet en skole for ledere i Gilwell Park, som efterhvert fikk stor søkning fra alle land og etablerte filialer rundt omkring."

Gilwell-kursene skulle, da som nå, lære lederne god speiding, og i særdeleshet stod patruljesystemet i fokus. De aller første kursene i Gilwell Park staret i 1919 - 90 år siden nå. Kursene fikk raskt navn etter stedet - Gilwell Park.

Området var gitt til speiderbevegelsen av en skotsk speiderleder - V.C. Bois MacLaren.

Lykkens: To sentrale personer i starten på videregående ledertrening i Norge. Rolf Lykken (th) var den første lederen av norske Gilwellkurs i 1929. Hans kone Gunvor (tv) var en av de første lederne for jentenes Trekløvertrening. Bildet er tatt på jamboreen i 1929. (Foto: Rolf Berntsen)

Til Norge

I 1927 var NSFs forbundsinstruktør Rolf Lykken i Gilwell Park sammen med to andre nordmenn. De gikk kurset, og fikk opplæring i å drive egne kurs i Norge. Lykken fikk tittelen DCC – Deputy Camp Chief som ansvarlig for kurset i sitt land.

Sommeren 1929 var det så klart for det første Gilwellkurset på gården Goplerud i Hedalen i Valdres. Goplerud var hjemsted for de norske Gilwellkursene de første 10 årene, frem til 1939, da fant man fjellgården Sverveli i Svartdal i Telemark. Etter å ha kjørt to Gilwellkurs der sommeren 1939, ble gårdenkjøpt av NSF.

Trekløverkursene

Gilwellkursene var for guttene, men også i KFUK og NSPF så man behovet for videregående ledertrening. I 1934 holdt Fellesrådet for speiderpiker (samarbeidsorganisasjonen mellom de to pike-forbundene) et felles kurs på Goplerud for 15 ledere fra KFUK og åtte fra NSPF. Kursledere var blant annet Rolf Lykken.

Kurset var meget vellykket og i 1935 fikk Margrete Parm (KFUK) og Gunvor Lykken (NSPF) – Rolf Lykkens kone - oppdraget med å lage Trekløvertreningen. Denne ledertreningen var felles for begge jenteforbundene frem til 1978.

Viktig for veksten

I et intervju i årets speiderhistorisk skrift, kommenterer tidligere landssjef i NSPF Aud Mork Knudsen:

- Det viktigste det ble satset på fra tidlig 60-tall, var ledertrening. Det var mye samarbeid med de andre forbundene og et veldig godt opplegg. Jentene hadde lenge hatt felles Trekløvertrening. Den skulle være minst like god som guttenes Gilwelltrening. Målet for Trekløvertreningen var personlig utvikling. Å løpe rund i skogen med kompass kunne gjøres på andre kurs, hvis ikke målet med aktiviteten var utvikling, forteller Aud Mork Knudsen til Historiereisen.

Splittet og samlet

Etter 1978 gikk kursene litt ulike veier. Det nystiftede Norges speiderforbund fusjonerte Trekløvertreningen og Gilwellkurset til Trekløver Gilwell – på folkemunne TG. KFUK fortsatte å kjøre Trekløverkursene. I KFUM ble det laget VLT – videregående ledertrening, som en parallell til Gilwellkursene.

Etter fusjonen mellom KFUK og KFUM-speiderne, og opprettelsen av Speidernes fellesorganisasjon har det vært et mål å ha felles Trekløver-Gilwelltrening. I sommer blir det dermed ekstra spesielt når det første felles norske TG-kurset arrangeres på Sverveli.

Den høyere ledertreningen hadde samme utspring og nå er det samlet igjen. Ringen er sluttet.

Les mer!

Ledertreningen er omtalt i flere Speiderhistoriske skrift.

• Ledertrening - Norsk Gilwell (Speiderhistorisk skrift nr 7, 1999), Tekst av Øystein Sårheim.
• Høyere ledertrening, om Trekløvertreningen, TG og VLT (Sph skrift nr 8, 2000), Tekst av Aud Mork Knudsen, Gunnbjørg Wisløff, Irene Amundsen og Tore Solberg.

Mer om skriftene og mulighet for å bestille, finner du her.

Har du bilder?

I anledning 80-årsjubileet er Speidermuseet.no interessert i å få inn bilder fra ulike Trekløver, Gilwell, TG og VLT-kurs opp gjennom historien. Send oss gjerne en epost, ta kontakt via linken på denne siden.

SAMHOLD: Patruljesamhold er viktig på TG-kurs. Her er Due-patruljen på TG-kurset i 2002. Rundt nedenfra: Ellen Konstad, Erik Grøtnes, Elisabeth Thorbjørnsen Cecilie Blytt og Martin Olaisen. Tatt med selvutløser