Da verden kom til Norge

I 1975 var speiderverdens øyne rettet mot Lillehammer. Da ble den 14. verdensjamboreen avholdt på norsk jord. Nordjamb 1975 ble på mange måter jamboreen som brakte speidingen tilbake i jamboreene. Blant annet var haik med på jamboreen for første gang.

Jamboreen i 2011 skal holdes i Skåne i Sverige. Men dette er ikke første gangen at jamboreen holdes på nordisk jord.

Protest mot giganteri
Jamboreene var frem mot 60-tallet blitt forholdsvis store arrangementer, mye show og lite preg av å være speiderarrangementer. Derfor drøftet de nordiske landene på Wosms verdenskonferanse i 1965 muligheten for å arrangere en jamboree i Norden. Dette var første (og til nå eneste) gang at jamboreen var et samarbeid mellom flere ulike nasjoner. I 1971 besluttet Wosms verdenskonferanse i Tokyo at jamboreen i 1975 skulle være på Lillehammer. 

Se Speidermuseets jamboree-kart her for å se hvor de ulike jamboreene har vært!

Five fingers  - one hand
Mottoet fra leiren var det Tore Gulli fra 1. Blommeholm som fant på. "Five fingers - One hand" hadde flere symbolske betydninger:

• Fem fingre - hver for seg små og svake, sammen en effektiv og dyktig enhet.
• Speidere fra fem verdensdeler møttes
• Fem land var vertskap

Et av de mest kjente bildene fra jamboreen er nok også fra åpningssermonien, da alle deltagerne laget nettopp en hånd med fem fingre. Bildet som illusterer artikkelen er fra åpningsermonien, og tatt på bakkenivå. Tatt av en tysk speider og offentliggjort på Wikipedia, se siden under.

10 nordiske underleire
Tilsammen var det 17.259 deltagere på leiren, 15 118 speidere og ledere, og resten i stab og roverleir. 92 land var representert. Leirplassen lå på Jørstadmoen nord for Lillehammer sentrum, og var delt inn i 10 underleire. Det hele organisert slik at de ulike nordiske forbund hadde stabsansvar i de ulike underleiren. Norges to underleire het Dovre og Nordkapp.

Her var leirplassen

Leirplassen var i "krysset" mellom elvene Gausa og Lågen. 

Haiken var nyhet
En av de nye speidermessige aktivitene som ble gjennomført på jamboreen på Lillehammer var haik. Deltagerne ble delt inn i internasjonale tropper, og sendt ut i fjellheimen nord for Lillehammer. Hele 235 ruter med ulike vanskelighetsgrader var laget. 

Det ble også spesiallaget egne kart, samt en folder som fortalte hva speiderne kunne vente seg i den norske fjellheimen.

Haiken ble særdeles vellykket, og ga et godt patruljesamhold. Haikepatruljene møtte hverandre også igjen under avslutningsermonien. 

Programmet ellers på leiren var ganske standard nordisk leirprogram med blant annet vannaktivteter, Cap Handi, Handicraft, Natur og miljø, samt "Nordisk kultur og demotkrati". 

Det enkle og speidermessige ble en suksess hos deltagerne, og fikk mye god speiderpresse internasjonalt etterpå. Blant annet hadde Tyskland foreslått for verdenskonferansen i 1975 at jamboreene skulle opphøre fordi de ikke var i samsvar med den rette speiderånd. Men de trakk forslaget etter Lillehammer, fordi leiren viste at det gikk an å lage "en jamboree som var speidermessig".

Eget hefte om jamboreen
Ønsker du å lese mer om jamboreen på Lillehammer, så anbefaler vi Speiderhistorisk skrift nr 3, utgitt ved 20-årsjubileet for jamboreen i 1995. Denne artikkelen er i sin helhet basert på dette heftet.

Du kan også lese mer om jamboreen på Wikipedia.

Spesial: IBM styrte dataen
For den teknisk interesserte kan Speiderhistorisk skrift nr 3 også fortelle at IBM stilte med "det nødvendige utstyret".

Dette var en System/3-maskin som styrte registrering, transportoversikter, regnskapsmessige oversikter, sammensetting av haikepatruljer, utstedelse av ID-kort og diplomer mm. Maskinen var hullkortbasert, og kan virke ganske antikvarisk i dagens laptop-med excel-og alt-verden.

Speiderhistorisk skrift forteller også at "IBM stilte også nødvendige folk til service på anlegget".

Les mer om system/3 hos IBM, og på Wikipedia