Baden Powell på fredscruise til Oslo

Avslutningstale: Under leirbålet på Frognerseteren talte Baden-Powell til de 3000 fremmøtte norske speiderne. Speidersjef Møller-Gasmann til venstre med Olave Baden-Powell bak.

På 30-tallet seilte Baden-Powells på tre fredscruise med ungdom fra hele Europa. Ved to anledninger var de innom Norge. Her er historien om det første fredscruiset i 1933

Tekst: Øystein Gonsholt

Forhistorien
Ideen til det første freds cruiset ble, som veldig mange storslagne ideer, til ved en tilfeldighet og på et uventet sted.

1932 var et av de virkelig harde åra på 1930 tallet. Depresjonen har bredt om seg, det er ca. 3 år siden børskrakket som endret hele verden.1931 er i ettertid sett på som det tøffeste året, økonomisk sett, i Englands historie. Tyskland er i økonomisk kaos etter noen års låne finansiert kjøpefest, som med ett bråstoppet da krakket var et faktum, tirsdag 29.oktober, 1929.

Inflasjonen veden over blir i ettertid enorm og bl.a. er Tysklands BNP er redusert til ca. en tredjedel av hva det var før krakket. Tyskland ble også pålagt enorme erstatnings summer etter 1.Verdenskrig og dette på toppen av et krakk i økonomien fører til en ufattelig situasjon for millioner av mennesker. Banker går konkurs, folk mister sparepengene sine , banksikringsfond eksisterer ikke og ennå i dag finnes mennesker som kan berette om denne tøffe tiden. Hitler er i en politisk situasjon som var utenkelig bare for få år siden, men få aner ennå hva som ligger foran.

I 1932 døde moren til Lady Olave. Speiderpikeforbundet feiret sin 21 årsdag og mer enn 5000 Guides fornyet sitt speiderløfte i St.Paul katedralen. Tenkedagsfondet ble også grunnlagt dette året. En stor begivenhet var også åpningen av Our Chalet i Adelboden,Sveits. Dette var en gave fra Mrs.Storrow.

På våren reiste the Chiefs på reise til bl.a. Malta og Roma. B-P hadde der et kort møte med så vel Paven som Il Duce – Mussolini.
Det blir flere steder hevdet at B-P var imponert av Mussolini, men etter møtet hvor Mussolini hadde presentert sin utgave av Italias speiderbevelelse – Ballilla – sa B-P at det eneste de var enige om var at verdens fremtid var i de unges hender. Bortsett fra det hadde de svært ulike syn. Ballilla var helt klart tuftet med utelukkende militære hensikter som mål. Fred og samarbeid over landegrensene var ikke temaer i den rørsla.

Tanken slår rot
En dag i august sitter så Chief Guide, Lady Baden-Powell ,og humper i en buss på en steinete vei i Polen.
Hun er sammen med mange pikespeiderledere fra flere forskjellige land og er på vei til den 7.World Conference for Girl Guides og Girl Scouts Association. De har nettopp forlatt byen Katovice, hvor de ble nettopp har opplevet en aldeles overveldende mottagelse og er på vei til Bucze, byen der Verdenskonferansen skal avholdes.

Lady B-P sitter og tenker opprømt på hvor fantastisk mottagelsen i Bucze har vært (denne følelsen skulle forsterkes mye de kommende dager).

Med et utbryter hun til sin med passasjer ved siden av seg, Miss Mander, Divisjon Commissioner fra Wolverhampton: ”Å jeg skulle ønske at våre jentespeidere hjemme i England kunne møte alle de strålende speidejentene i andre land! Kunne jeg bare tatt en hel skipslast av dem over hit så de kunne møtt noen av dem og blitt kjent med dem!”

”Hvorfor ikke?” svarer Miss Manders, kjent for ikke å snakke så mye, men er et veldig energisk menneske.

Stor respons - men hvilken båt?
Ballen var rullet i gang. Et lite møte ble avholdt under konferansen, blant annet med representanter for de land som kunne være aktuelle på en slik rundtur. Miss Mander tok å seg forarbeidet og tilbake i england etter konferansen rykket hun inn en annonse i The Guider. Responsen var meget bra – ca. 1000 brev kom inn.

Imidlertid skulle den største utfordringen vise seg å bli det å skaffe en båt. The Chiefs var enige om at det måtte være et engelsk skip. Lady B-P var nede på ekspedisjonen til rederiet White Star Line i Cockpur Street flere ganger, men skip var tilsynelatende ikke å oppdrive. White Star Line var forøvrig det samme rederiet som eide katastrofeskipet ”Titanic”. Lady B-P var nær å oppgi hele prosjektet rundt juletider 1932,da B-P tok seg en tur innom ekspedisjonen i Cockpur Street.

”Hvordan har det seg at dere ikke klarer å finne et skip til vårt planlagte cruise?” ,spør B-P i ekspedisjonen.

”Hvilket cruise?” , spør en noe flau ekspeditør. Lady B-P hadde nok ikke den samme posisjonen som Lord B-P og dermed var nok heller ikke hennes forespørsler ikke tatt så seriøst som de burde. Rederiet hadde faktisk ingen ledige båter og det skulle nok mye til før man tok et skip ut av et oppdrag og forbeholdt det for et prosjekt som nok så noe svevende ut i starten – de økonomiske tider tatt i betraktning.

Et møte ble deretter avholdt hos White Star Line 6. januar 1933 og rederiet var nå helt sikre på at med begge The Chiefs bak prosjektet og med på reisen – ja, da ville dette bli en suksess.

Rederiet tilbakekalte utpå sommeren skipet S/S Calgaric fra Canada, hvor det gikk i rute mellom Calgary og Liverpool, for å brukes til dette cruiset. Calgaric var et skip på vèl 16.000 tonn og bygget i Belfast.

En komitè for cruiset ble nedsatt med B-P`s høyre hånd, Sir Percy Everett (Home Commissioner for Boy Scouts)som leder. P.Murray ,Rose Kerr og The Chief`s var også medlemmer samt Mr.Robbins og Mr.Humphrey fra White Star Line.

Cruiset seier av gårde
12.august 1933 gikk skipet ut fra havnen i Southampton med ca. 100 Scouters,475 Guiders og 80 andre ikke speidere som var invitert. Hele familien Baden –Powell var med. Peter B-P om enn noe motvillig. Hans far var ikke særlig imponert av et jentebekjentskap gutten hadde og hadde faktisk anmodet jenta om å gi opp forholdet med Peter. En ikke ukjent problemstilling kanskje – med fedre som har ambisjoner på barnas vegne…Peter giftet seg nemlig i hemmelighet 3 år senere, i 1936 med en annen dame, Corrine. Men, det er en annen historie.

Lesing: Underveis på cruiset var det tid til å slappe av - og lese.

Det var folk til å filme, fotografere osv. om bord. Mye av reisen var jo i rom sjø og det ble arrangert konkurranser og seminarer av ulike slag om bord. Èn av førstepremiene kan du nå se på Norsk Speidermuseum sammen med enkelte ting fra dette cruiset.

Reiseruten var slik: Southampton (blå) -Rotterdam-via Kiel-kanalen til Danzig (nå Gdynia,Polen)-Klaipeda-Palanga (beggeLitauen)-Riga (Latvia)-Tallin (Estland)Helsinki-Stockholm-Oslo-Oban (Scotland) og endte i Liverpool. En reise på totalt 3424 nautiske mil!

På hvert sted møtte tusenvis av speidere og andre for å ta imot. Det ble holdt arrangementer av ulike slag der de la til kai, som var forberedt av de som deltok på møtet i Bucze under konferansen året før. I flere av landene ble B-P dekorert med høye utmerkelser for sin innsats med speiderbevegelsen.

Han fikk også en gate oppkalt etter seg i byen Palanga-snoren klippet han selv. Kanskje eksisterer gaten i dag? Besøket er i alle fall nevnt som en historisk nøkkeldato på byen Palanga`s hjemmesider.

Viktige møter
Utenfor Zoppot (Sopot) ved Danzig holdt The Chiefs en middag for innbudte gjester. Hedersgjester var dansken Dr. Rosting og hans frue. Dr.Rosting var generalsekretær i League of Nations – forløperen til F.N. The Chiefs engasjement og gryende bekymring for fred og forståelse blant de ulike land var temaer som ble diskutert. B-P hadde en, for oss i dag, nesten utrolig posisjon i sin samtid og ble lyttet til hvor han enn kom.

I Riga besøkte de minnesmerket fra Latvias frigjøringskrig 1917-1920, Brethens, sammen med bl.a. Chief Scout of Latvia, general Goppers. General Goppers døde i begynnelsen av 2.verdenskrig og ligger gravlagt ved foten av minnesmerket, som fremdeles eksisterer og er meget godt vedlikeholdt.(Vi besøkte det i 2006)
I Helsingfors møtte han den felt marskalk Baron Mannerheim. I Stockholm var det stor fest på Skansen hvor også Prins Bernadotte, kongens bror, var tilstede.

Oslo-besøket
Til Oslo stevnet S/S Calgaric inn i havnen fredag 25.august,rett etter kl.12:00. På havnen var det mottagelse med speiderparade med bl.a. Stabekk Tropp, speidersjef for guttene, Møller –Gasmann, landssjef for KFUK Josefine Barmann, speiderpikesjef Kari Aas og mange av Oslos øvrige befolkning .

Også den danske speidersjefen Admiral Carstensen var tilstede . Carstensen bodde for øvrig på slottet, som gjest hos Kong Haakon. Carstensen var på 1920 tallet øverstkommanderende for den danske marinen.

B-P hadde telegrafert og anmodet ham om å komme til Oslo. Danmark hadde nemlig på den tiden en lov som forbød folk i militær uniform å gå i land, derfor gikk ikke turen innom Danmark – noe Carstensen og sikkert mange flere synes var ille. Danmark hadde jo en sterk speiderbevegelse og arrangerte den 2. World Jamboree ved København i 1924.

”Når en mann som General Baden-Powell kaller på en, da stiller man opp!” uttalte Admiral Carstensen til Aftenposten torsdag 24.august. Baden –Powell`s var også i audiens på Slottet under oppholdet i Olso.

I Oslo var oppleggene en busstur rundt i byen bl.a. med besøk på Emma Hiort hjemmet,(som ble drevet etter datidens mest moderne prinsipper), og en omvisning på Vikingmuseene på Bygdøy, som for øvrig B-P besøkte mange år tidligere, sammen med sin nevø Donald i 1912.

For de som ønsket fysisk utfordring gikk turen til Kolsås toppen. En tilfeldig, men desto mer artig hendelse var at under besøket på Bygdøy møtte noen av deltagerne en ”lang, tynn mann med hund” – som viste seg å være selveste Kong Haakon på tur!

B-P avholdt pressekonferanse om bord på Calgaric og beskrev igjen sitt syn på verdenssituasjonen og viktigheten av fred og forståelse blant nasjonene. Muligens er skisseportrettet av B-P som du kanskje har sett, tegnet nettopp under denne pressekonferansen. Datoen i bunnen av tegningen stemmer i alle fall.

På et annet arrangement denne dagen delte også B-P ut Gilwell-regaliene (skjerfet,knuten og Woodbadge) til Selmer-Olsen fra Arendal, som tegn på gjennomført Gilwell trening. Selmer–Olsen er nok den eneste norske som har fått oppleve dette.

BP inspiserer norske speidere under besøket i Oslo.

Leirbål på Frognerseteren
Besøket i Oslo ble så avsluttet med stort leirbål på Frognerseteren hvor de engelske gjestene deltok sammen med Dronning Maud, de norske speidersjefer og tusenvis av norske speidergutter og -piker. Jubileumsboken til Oslo Krets fra 1936 anslår at det må ha vært rundt 3000 speidere på Frognerseteren den kvelden. Så langveisfarden seom Trondheim, Elverum, Sarpsborg og Rjukan.

Speiderne hadde underholdningen og B-P avsluttet med en appell. Ved midnatt 25.august gikk Calgaric ut fra Oslo havn.

Søndag 27.august holdt B-P Scouts Own om bord. En oversatt versjon kan du lese på her.

Tirsdag 29.august stevnet Calgaric inn på havnen i Liverpool. En utrolig reise var over. Suksessen var overveldende. En ren triumfferd som skulle bli husket i mange år etterpå.

Kilder:
“The Cruise of The Calgaric”, by Rose Kerr.Utgiver: The G.G.A , London 1933.
“27 years with Baden Powell”, by Eileen K.Wade 1957.(B-P`s privatsekretær)