Speiderbønnens far

Av: Carsten Henrik Pihl on fre, 18.05.2012 - 11:14

På tur i Nordmarka: Carl Søyland på tur i Nordmarka sammen med Odd Dahl fra 10. Oslo. Kanoen de brukte var selvlaget og sammenleggbar. Fullversjon av bildet finnes på Carl Søylands side på Speiderhistorisk leksikon.

UKENS LEKSIKONARTIKKEL: Carl Søyland er mannen som skrev Norges mest kjente speidermelodi – Speiderbønnen. Men det gikk noen år før han selv fikk høre den brukt i større sammenhenger.

Carl Søyland ble født 19. mai 1894. Han stiftet 10. Oslo speidertropp i 1913, og kom som mange andre på den tiden litt tilfeldig inn i speidingen.

For å få luft i orgelet til mine øvetimer, måtte jeg ha en "belgetreder". Han pumpet orgelet for 75 øre timen! Jeg hadde da allerede fattet interesse for Nordmarka og friluftslivet, og min leilighet var full av bilder fra dette. En dag ringte det på dørklokken, det var fru Liland som hadde samlet noen gutter, deriblant også min "belgetreder" og mente at jeg var den rette til å starte opp en speidertropp for disse guttene, med meg selv som troppsfører. Jeg sa nei takk, men hun fortsatte med å spørre. Slik ble det til at en søndag dro ut i Nordmarka med 30 gutter.

Under Søyland var 10. Oslo kjent for en del veldig lange turer i skogen og på fjellet. I 1915 var de for eksempel på 14 dagers haik i Jotunheimen.

Speiderbønnens melodi kommer til

I 1911 presenteres Speiderbønnen for første gang i bladet Speideren. Hans Møller Gasmann hadde skrevet teksten, og lagt den til en melodi av salmen Jesus, dine dype vunder. Søyland synes at dette kanskje var noe tungt.

I et jubileumshefte for 10. Oslo skriver han at melodien måtte være høytidsfull og alvorlig:

–Men til linjene «La meg leve deg til ære, hedre Norge far og mor» syntes jeg at ordene måtte bæres av en melodisk stigning. De to høydepunkter med ordene deg og Norge kunne hvile på blanke grunnakkorder, hvoretter melodien kunne synke hen til grunnstemningen som er antydet i « mitt hjertes stille bønn».

Søyland tok melodien med til sin musikklærer, konsertmester Gustav Lange ved Nationaltheateret. Han spilte den igjennom på pianoet og Søylands spenning var stor, inntil Lange bemerket; "ja her har De sannelig laget en fin liten salmemelodi". I den tiden spilte Carl Søyland orgel til speidergudstjenestene og han fortalte Gasmann om den nye melodien til Speiderbønnen.

Første gangs fremførelse

Søyland skriver videre. Til speidergudstjenesten i april 1917 i Johanneskirken hadde jeg latt noen av de beste sangerne i 10 de (tropp) innøve melodien og ved gudstjenestens slutt ble det opplyst at nå ville Speiderbønnen bli sunget på en ny melodi. Jeg syntes selv at det låt pent med det brusende orgel og de lyse guttestemmer.

Melodien fikk etterhvert feste, men det fikk ikke Søland vite. Han emigrerte til USA i 1919, og arbeidet som sjømann og journalist. Først på Speidergutt-Forbundets landsleir på Jeløya i 1936 fikk han høre speiderbønnen – sunget med hans melodi av tusenvis av gutter.