Speiderhistorisk leksikon

Grenfinken:

[[Fil:1936 LL Jeløy logo 001.jpg|150px|thumb|right|Leirmerket for [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)]]]]

==Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut==

=== Historien===
Sangen var leirsang under [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)]].
Fantes i den røde [[Speidersangboka|Speidersang]], som nr. 296.
[[Fil:Fornøyet 001.jpg|300px|thumb|right|Fra den røde [[Speidersangboka|Speidersang]], som nr. 296.]]
===Teksten===
:'''[[Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut]]''' <ref> Oversikt over tidligere landsleirsanger i leirheftet for [[Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)]] </ref>

:'''Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut, fornøyet ut, å hei.'''
:'''Det likner ingen speidergutt å være mutt, å være mutt, å nei.'''
:'''I oppgang, nedgang, motgang, medgang, overalt så synger vi - å hei!'''
:'''Så smiler vi og ler og ser fornøyet ut, fornøyet ut, å hei.'''

===Melodien===
Melodien er skrevet av


==Lenker==
{{Forskjellige skrevne kilder fra speidingen}}

==Referanser==
{{Reflist}}

[[Kategori:Speidersanger]] Grenfinken

Jve: /* 1915 */

Jenter var fascinert av speidersaken, akkurat som guttene. Men det ble ikke organisert speiderpike-organisasjoner før omkring 1920. Derfor kan det være naturlig å notere spor av disse tidlige jentespeiderne i en egen oversikt, uavhengig av om disse senere ble en del av KFUK eller NSPF. Dette utelukker selvfølgelig ikke at flere av de tidlige jentespeiderne ganske naturlig blir en del av historien til tropper i NSPF eller KFUK.

==1909==
Allerede ved den store speidermarkeringen i England i 1909 deltok piker som speidere, i full uniform.

<gallery>
</gallery>

==1910==
Allerede i 1910 forteller "Norske Gutter" om at speiderarbeidet har spredt seg til pikene. En artikkel fra "Norske Gutter" tas f.eks. inn i Stavanger Aftenblad 20. april 1910.

<gallery>
Fil:19100420 Stavanger Aftenblad om guttespeidere og pikespeidere.jpg|1910: 20/4 1910 trykker Stavanger Aftenblad en artikkel fra "Norske Gutter". Artikkelen handler om speidergutter, men det fortelles tydelig om at det nå også er pikespeidere.
</gallery>

==1911==


<gallery>
</gallery>

==1912==
* Sandefjord 1 KFUK, nå [[Sandefjord (KFUK-KFUM)]], ble stiftet 20. mai 1912. Den regnes som Norges første rene jentetropp.

<gallery>
Fil:KFUK-Speiderbladet-1930-nr9-s140 (2) 1.jpg|'''Sandefjord 1''' sammen med guttene i [[1. Sandefjord]] fra en av de første årene. Bilde fra [[KFUK-speiderbladet|KFUK-speidernes blad]] nr 9 i [[1930]].

Fil:KFUK-Speiderbladet-1930-nr9-s141 (1) 1.jpg|'''Sandefjord 1 KFUK''' i [[1912]]. Bilde fra [[KFUK-speiderbladet|KFUK-speidernes blad]] nr 9 i [[1930]].]] De har vært aktive i alle år siden starten.

Fil:KFUK-Speidernes blad-1945-nr3-s8 (2) 2.jpg|Bilde brukt i en artikkel om starten av '''Sandefjord 1''' i [[KFUK-speiderbladet|KFUK-speidernes blad]] nr 3 fra [[1945]]. Usikker på om det er ett bilde fra troppen i sine tidligere år eller bare ett tilfeldig gammelt bilde.

</gallery>

==1913==

<gallery>
Fil:19130328 aftp notis om svensk speiderpikeorgajnisasjon.jpg|1913: [[Aftenposten]] forteller 28/3 1913 om organisering av speiderpiker i Sverige.

</gallery>

==1914==
[[Bodø 1 (KFUK)|Bodø 1]] stiftet i [[mai]] [[1914]]

<gallery>
</gallery>

==1915==
*Forbundets eldste tropp, [[Trondheim 1 (NSPF)]] ble stiftet [[2. oktober]] [[1915]] i Trondheim. <ref> [[Speiderpikeboken]], [[1945]] </ref>

<gallery>
</gallery>

==1916==
Lederen for [[Dansk Pikespejerforbund]] kom i [[1916]], etter invitasjon fra dronning Maud til Kristiania og holdt et foredrag, noe som resulterte i en arbeidskomité, men ikke noe landsforbund. [[Norges KFUK-speidere]] ble stiftet [[3. november]] [[1920]]. Forbundets eldste tropp, [[Trondheim 1 (NSPF)]] ble stiftet [[2. oktober]] [[1915]] i Trondheim. <ref> [[Speiderpikeboken]], [[1945]] </ref>

<gallery>
Fil:19160304 Stav Aft leserbrev om speiderpiker i stavanger - utkl.jpg|1916: Leserbrev i Stavanger Aftenblad fra speidergutt med gode råd for organisering av pikespeidere.

Fil:19160328 aftp reklame for Hver 8. Dag - som har artikkel om danske speiderpiker.jpg|1916: Tidsskriftet "Hver 8. Dag" beretter om Danske speiderpiker.

</gallery>

==1917==
* [[Kongsberg 1 (KFUK)|Kongsber 1]] stiftet våren [[1917]]
* [[Egersund 1]] stiftet i [[mars]] [[1917]]
* [[Stavanger 1 (KFUK)|Stavanger 1]] stiftet [[10. juni]] [[1917]]
* [[Stavanger 2 (KFUK)|Stavanger 2]] stiftet i [[september]] [[1917]]
*I et leirreferat fra Stavanger Aftenblad - august 1917 - rapporteres det fra "Sommermøtet i Holmestrand". Dette var før KFUK-speiderne var stiftet og regnes derfor ikke som landsleir. Men i en hilsen fra en av speiderpikene står det: "Her er speidere fra alle verdens kanter - fra Kragerø, Sandefjord, Sarpsborg og '''Arendal'''!" Dette er et spor av tidligere jentespeiding i Arendal enn troppens stiftelse i 1920. <ref>"Ja, jeg vil", Guri Sjøvold 1990 - s 20</ref>

<gallery>
Fil:19170817 Stav aftbl - Speiderpike som mistet noe.jpg|1917: Indirekte tegn på speiderpiker i Stavanger (Stavanger aftenblad 17/8 1917)
</gallery>

==1918==
* [[Hammerfest 1]] stiftet i [[februar]] [[1918]]
* [[Skien 1 (KFUK)|Skien 1]] stiftet våren [[1918]]
* [[Sandnes 1 (KFUK)|Sandnes 1]] stiftet våren [[1918]]
* [[Larvik 1 (KFUK)|Larvik 1]] stiftet i [[juli]] [[1918]]

I 1918 gir Stavanger aftenblad - 11/3 1918 - god plass til omtale av "Stavanger Speider Pike Forbund. Dette kan være den troppen som vi senere kaller [[Stavanger 1 (KFUK)]]. Dersom dette stemmer, vil disse notatene bli flyttet til denne tropp/gruppe.

<gallery>
Fil:19180311 Stav Aftenblad - Stavanger Speiderpiker - speiderpike utsnitt.jpg|1918: En speiderpike slik Stavanger Aftenblad gjengir henne.

Fil:19180311 Stav Aftenblad - Stavanger Speiderpiker - heading utsnitt.jpg|1918: Stavanger aftenblads presentasjon av speiderpikene har denne symboltunge headingen.

Fil:19180311 Stav Aftenblad - Stavanger Speiderpiker - artikkel.jpg|1918: En fyldig og ambisiøs beskrivelse av arbeidet i Stavanger Speiderpike Forbund, fra Stavanger Aftenblad 11/3/1918.
</gallery>

==1919==
* [[Moss 1 (KFUK)|Moss 1]] stiftet i [[januar]] [[1919]]
* [[Drammen 1 (KFUK)|Drammen 1]] stiftet i [[mars]] [[1919]]
* [[Oslo 1 (KFUK)|Oslo 1]] stiftet [[17. desember]] [[1919]]

<gallery>
</gallery>

==1920==
* [[Harstad 1 (KFUK)|Harstad 1]] stiftet i [[mars]] [[1920]]
* [[Oslo 2 (KFUK)|Oslo 2]] stiftet i [[februar]] [[1920]]
* [[Oslo 3 (KFUK)|Oslo 3]] stiftet i [[april]] [[1920]]
* [[Oslo 4 (KFUK)|Oslo 4]] stiftet våren [[1920]]
* [[Arendal 1 (KFUK)|Arendal 1]] stiftet [[18. mai]] [[1920]]
* [[Kristiansand 1 (KFUK)|Kristiansand 1]] stiftet våren [[1920]]
* [[Haugesund 1]] stiftet i [[oktober]] [[1920]]
* [[Asker 1 (KFUK)|Asker 1]] stiftet [[22. oktober]] [[1920]]

<gallery>
</gallery>

==Referanser==
<references> Jve

Jve:

I 1918 gir Stavanger aftenblad - 11/3 1918 - god plass til omtale av "Stavanger Speider Pike Forbund. Dette kan være den troppen som vi senere kaller [[Stavanger 1 (KFUK)]]. Dersom dette stemmer, vil disse notatene bli flyttet til denne tropp/gruppe.

<gallery>
Fil:19180311 Stav Aftenblad - Stavanger Speiderpiker - speiderpike utsnitt.jpg|1918: En speiderpike slik Stavanger Aftenblad gjengir henne.

Fil:19180311 Stav Aftenblad - Stavanger Speiderpiker - heading utsnitt.jpg|1918: Stavanger aftenblads presentasjon av speiderpikene har denne symboltunge headingen.

Fil:19180311 Stav Aftenblad - Stavanger Speiderpiker - artikkel.jpg|1918: En fyldig og ambisiøs beskrivelse av arbeidet i Stavanger Speiderpike Forbund, fra Stavanger Aftenblad 11/3/1918.

</gallery> Jve

Grenfinken: /* Lenker */

{{Speiderhåndbøker}}
'''Siden er under utarbeidelse'''
==Speiderhåndbøker==

===[[1906]] / [[1908]] - inspirasjon fra [[England]] og [[USA]] ===
[[Scouting for boys]], [[1908]], er [[Lord Baden-Powell]]s omskrivning av hans tidligere militære bøkene ''[[Reconnaissance og Scouting]]'', [[1884]], og ''[[Aids to Scouting]]'' for underoffiserer og menn, [[1899]]. Disse bøkene var militære håndbøker, brukt av den britiske hæren å trene speidere. Han bestemte seg for å revidere sin militære publikasjoner i en bok som bygde på ideer for å oppdra de unge generasjoner. Dette ble støttet av flere venner, inkludert Sir [[William Alexander Smith]], grunnleggeren av [[Boys Brigade]], og [[Cyril Arthur Pearson]], som eide aviser og trykkerier. I [[1906]] og [[1907]] tilbrakte [[Lord Baden-Powell]] mye tid på å skrive [[Scouting for boys]] og fremme sine ideer om speiderideen. Disse ble testet i en leir på [[Brownsea Island]] i sommeren [[1907]], der [[Cyril Arthur Pearson]] og litterære redaktør [[Percy Everett]] assisterte. [[Scouting for boys]] ble utgitt i seks deler hver fjortende dag på ca 70 sider hver, fra januar til mars [[1908]]. Disse seks publikasjoner ble en suksess, og som planlagt ble utstedt i bokform [[1. mai]] [[1908]]. [[Lord Baden-Powell]] reiste rundt og holdt foredrag om speideridéen. På nettstedet '''The Dump''' kan du laste ned [[Scouting for boys]]: [http://www.thedump.scoutscan.com/s4b.html]

Den [[USA|amerikanske]] speiderpioneren [[Ernest Thompson Seton]] fastholdt at mye av stoffet i [[Scouting for boys]] var tatt fra hans [[The Birch Bark Rolls]], [[1906]], der han samlet en rekke av historiene han hadde brukt i [[Woodcraft Indians]], et friluftsinspirert ungdomsaktivitet. <ref>[http://www.speidermuseet.no/blog/seton-den-ukjente-speider-pioneren Artikkel på Speidermuseet.no om Seton]</ref>. [[The Birch Bark Roll]], '''les den her:''' [http://www.inquiry.net/traditional/seton/birch/index.htm].

===[[1909]] / [[1910]] - Tidlige [[Norden|nordiske]] oversettelser og versjoner ===

==En sammenligning av de tidlige speiderhåndbøkene==

==Bilder og utklipp==
<gallery caption= widths="180px" heights="180px" perrow="5">

Fil:Scouting for Boys-The original 1908 edition-Nytrykk 2007 1.jpg|Nytrykk av 1908-utgaven av '''Scouting for Boys''' ble utgitt i [[2007]]
Fil:22102011759.jpg|[[Haandbog i Spejdersport]], [[1909]]/[[1910]]
Bilde:Ngsk forside haandbok 1910.jpg|[[Haandbok for Norske Speidergutter]] var den aller første norske speiderhåndboken, trykket i [[1910]]. Den ble utgitt på eget forlag av [[Speidergutkomiteen]]/[[Norske Gutters Speiderkorps|NGSK]]
Fil:Speidergutboken-NSF-1915 1.jpg|[[Speiderguttboken]], utkom første gang i [[1912]]
</gallery>

{{Forskjellige skrevne kilder fra speidingen}}

==Lenker==
Sondre Ljoså har i sin masteroppgave funnet at [[Hans Møller Gasmann]] i 1912 hadde tilgang på både originalutgaven av [[Scouting for Boys]], svenske og danske utgaver, - og også den amerikanske utgaven fra 1911. <ref>Masteroppgave i Historie, side 17, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007</ref>

I boka "[[Twenty-one years of scouting]]" (med undertittelen "The official history of the boy scout movement from its inception") av E. K. Wade i [[1929]] [http://www.thedump.scoutscan.com/other.html], refereres det til et notat [[Lord Baden-Powell|Baden-Powell]] skrev i '''oktober:[[1908]]'''. Der skriver [[Lord Baden-Powell|B-P]]

:"Progress of the Movement is everywhere evident, and in each of the colonies branches are already being established, with the prospect of further development. The scheme has also been taken up in [[Tyskland|Germany]] by a strong committee of eminent representative men whose delegate has already visited London with a view to taking up all information on the subject. The [[Scouting for boys|handbook]] has already been translated into [[Russland|Russian]] and '''Norwegian'''." <ref>Wade, E. K.: "Twenty-one years of scouting. The official history of the boy scout movement from its inception", [[1929]]. Sitat fra s 39 i avskrift</ref>

==Referanser==
{{Reflist}}
[[Kategori:Speiderhåndbøker]]
[[Kategori:Litteratur]]

[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Speiderhåndbøker]] Grenfinken

Jve:

{{Mal:Speiderhistoriske tips}}



Når du jakter på speiderhistorie, er det noen enkle dataprogram du kan ha nytte av.
Det finnes flotte, kostbare og (kanskje) bedre program i handelen. Men har du først en pc, kan det være du kan bruke fri programvare til noen arbeidsoppgaver. Og selvsagt finnes det sikkert bedre programmer enn disse (som vi nok ikke kan gi garantier for, kun si vi har hatt glede av....):


* Et program til å holde oversikt over bilder/foto: '''IrfanView''' [http://www.irfanview.com/]

* Et program til å justere digitale bilder: '''PhotoFiltre''' [http://photofiltre.no.softonic.com/]

* Et program for å klippe ut en del av en nettside/skjermbilde; '''GadWin Printscreen''' [http://www.gadwin.com/download/index.htm#PrintScreen]


[[Kategori:Speiderhistoriske tips]] Jve

Jve:

{{Mal:Speiderhistoriske tips}}


==Kanaler==
* Kanskje kan stoffet deles på
** Facebook
** Internett
** Speiderhistorisk leksikon?
* Skriv artikler til
** lokalavis
** menighetsblad
** lokalhistorisk årsskrift
** e.l.
* Sett sammen en redaksjon og samle stoff til "historiebok". Den kan være liten eller stor.
*

==Noen tips om kapitler i "boka":==
* "Da de startet troppen"
* Intervju med eldre ledere
* Minner og opplevelser fra gamle speidere
* Turopplevelser
* Leirer
* Foto-minner
* Gruppa akkurat nå
* Liste over ledere
* Liste over speidere
* I tillegg kan dere ha plass for:
** Hilsen fra kommunen, presten, gamle ledere, foreldre, krets, forbund
** Annonser (gir verdifull inntekter)


Det er nok ofte lettere å la flere folk skrive hver sin del, hvert sitt tema, enn å lage én samlet historie. Men hva er best?


[[Kategori:Speiderhistoriske tips]] Jve

Jve:

{{Mal:Speiderhistoriske tips}}

"En speider er en god venn", dette er både et mål for og et resultat av speiderarbeidet. Speidermøter, skogsturer, padleturer, leirbål, slit & svette, mestringsglede m.v.- vil ofte skape sterkt vennskap. Men så hender det at nye interesser dukker opp, man drar ut på skole eller nytt arbeid. Kjærligheten gir kursendringer, og så er man borte for hverandre eller speiderarbeidet.

Men vi har sett mange gode eksempler på at varm speidermimring, kanskje begynt bare som et spørsmål om hvem som er med på det bildet eller om du vil bli med i en Facebook-gruppe, har ført til at "gamle speidere" har kjent varmen i speiderfellesskapet.

Noen tip i denne retning:
* Lag mimretreff, kanskje med primitiv mat, på speiderhytta, vis gamle bilder, syng de gamle sangene, gå de gamle løypene (men ikke alt på en gang)
* Lag mimregruppe på Facebook
* Snakk med folk om de gode minnene, spør litt om hva de satte pris på.....

[[Kategori:Speiderhistoriske tips]] Jve

Jve:

{{Mal:Speiderhistoriske tips}}


* Først og fremst bør du snakke med eldre speidere/ledere!
* Skriv gjerne ned minner fra ditt eget speiderliv, og ta vare på foto og andre minner.
* Spør hos ledere og eldre speidere: Har dere protokoller, foto, m.v. liggende som vi kan bruke?!
* Speidermuseets historiske leksikon! [http://leksikon.speidermuseet.no]
* Les mange gamle bøker og aviser på www.bokhylla.no
* Les gamle aviser på biblioteket, evt. også på mikrofilm/data
* Det finnes mange bøker med historie om speiderforbund, kretser m.v.


[[Kategori:Speiderhistoriske tips]] Jve

Jve:

{{Mal:Speiderhistoriske tips}}

Den enkelte må tenke på om og hvorfor fokus på speiderarbeidets historie har verdi for ham og henne, men her er noen forhold som inspirer oss:

* Speiding er bra, har gitt glede, kunnskap, ferdigheter og vennskap, - og da fortjener det å bli dokumentert og snakket opp og fram!
* Speiderbevegelsen er viktig for å forstå samfunnets utvikling.
* Speiding er en del av historien om barndom og ungdom for mange.
* Arbeid med speiderhistorie kan gi styrket speiderglede.
* Ved å fokusere på speiderarbeidets historie viser du også takknemlighet og respekt for dem som har drevet arbeidet før oss.
* Speiderarbeid er, for mange, en del av historien om eget liv.
*

[[Kategori:Speiderhistoriske tips]] Jve

Jve:

{{Mal:Speiderhistoriske tips}}

<blockquote>
En av oppgavene for Speiderhistorisk leksikon er å ta vare på de minnene som eldre speidere og ledere sitter på. Dette er samtidig en god måte å vise takknemlighet og respekt for dem som har drevet speiderarbeidet før oss.

Det er lurt å forberede slike intervjuer noe, og her samler vi spørsmål som kan passe. Men selvsagt kan du legge til, forandre eller trekke fra slik at det passer for deg og dere.

Vi anbefaler at du tar opp intervjuet "på bånd", i praksis gjerne via mobil/pc.... Og senere kan det være lurt å skrive av/ut intervjuet til tekst, - og dele det f.eks. med www.speidermuseet.no !

Et tips: Ofte glir samtalen godt hvis du har med noen bilder/foto, - eller spør "veteranen" om de kan vise fram noen bilder!
</blockquote>

===Om intervjuet===
* Tid & sted for intervjuet.
* Hvem intervjuer, hvem er tilstede

===Intervjuobjektet===
* Hva heter du, evt. pikenavn
* Når og hvor er du født?
* Hva slags utdannelse og arbeid har du hatt?

===Speider-liv===
* Når og hvor begynte du speideren?
* Hvorfor ble du speider?
* Kan du fortelle om da du ble opptatt som speider?
* Hvilke patruljer, tropper var du med i?
* Hvorfor sluttet du (evt.) i dette arbeidet?
* Var noen andre i din familie speidere?
* Hvem var du speider sammen med?
* Hvem var lederne dine? Kan du fortelle noe om dem?

===Om tropp og gruppe===
* Hvilken tropp/gruppe var du med i?
* Når startet denne og hvem dro dette i gang?
* Kan du fortelle om noen av de første lederne?
* Hvorfor startet de dette arbeidet?
* Samarbeidet dere med andre tropper, foreninger, menigheter e.l.? Hvordan?

===Leder-liv===
* Var du speiderleder?
* Når og hvilke oppgaver hadde du?
* Hvorfor ble du speiderleder?
* Hvem var du leder sammen med?
* Var dere noen gang uenige om forhold i speiderarbeidet? Hva kunne det være?
* Var du med på kurs/ledertrening? Hva slags?
* Hadde du oppgaver/verv i avdeling/krets/korps/forbund? Hva gjorde du?
* Var du med i andre foreninger og organisasjoner? Hva slags? Hva slags oppgaver hadde du der?

===Speiderarbeidets form===
* Hva slags aktiviteter drev dere med i begynnelsen?
* Hva slags uniform hadde dere?
* Forandret arbeidet seg etter hvert?
* Hvordan jobbet du med grader og merker?

===Ulike grener===
* Drev dere småspeiding? Hva kalte dere det? Hvordan var det?
* Drev dere rover/ranger-arbeid? Hvordan var det?
* Hadde dere førerpatrulje? Hvordan var det?

===Særpreg/Forandringer===
* Drev dere speiding på vann og sjø? Hvordan var det?
* Hadde dere walkie-talkie, radio, internett e.l.? Hvordan var det?
* Hvordan samarbeidet dere med pikespeidere/guttespeider?

===Speidermøtene===
* Hvor hadde dere møtene?
* Hva gjorde dere på møtene?

===Turer og leirer===
* Hvilke større leirer var du med på? Kan du fortelle litt fra noen av dem?
* Kan du fortelle fra turer i patrulje og tropp?
* Brukte dere noen spesielle turområder eller leirsteder?

===Krets, korps og forbund===
* Hva slags kontakt hadde dere med avdelingen, kretsen (korpset?) og forbundet?
* Hva slags aktiviteter var dere med på i krets/korps/forbund?
*

===Andre minner===
* Er det spesielle minner fra speidertiden din som du gjerne vil fortelle om?
* Hva i ditt speiderliv har du hatt bruk for ellers i livet?
* Er det noen speiderledere som du har opplevd som du kan fortelle oss litt ekstra om?


* Har du foto, dokumenter, protokoller, minner som vi får lov til å se på og/eller ta kopi av - som forteller mer om din speiderhistorie?
* Er det greit for deg at vi bruker ditt navn når vi skriver historie? (Evt. kan vi bruke formuleringen "en av speiderne forteller...." e.l.)
* Kjenner du noen andre som vi bør snakke med om disse tingene?

[[Kategori:Speiderhistoriske tips]] Jve

Jve: Ny side: *1959- Krinssjef "Sogn og Fjordane krins av Norsk speiderpikeforbund" <ref>"Sogn og Fjordane krins av Norsk speiderpikeforbund gjennom 25 år"</ref>

*1959- Krinssjef "Sogn og Fjordane krins av Norsk speiderpikeforbund" <ref>"Sogn og Fjordane krins av Norsk speiderpikeforbund gjennom 25 år"</ref> Jve

Grenfinken: /* {{PAGENAME}} */

[[Fil:Nordisk-aktivitetsmerke1.gif|right|thumb|300px|[[Merker med norden som tema|Nordisk aktivitetsmerke]].]]
'''Denne siden er ment å vise til speidersamarbeidet mellom {{PAGENAME}} og Norge.'''

=={{PAGENAME}}==
[[Norden]] er betegnelsen på de skandinaviske landene Norge, [[Sverige]] og [[Danmark]] samt de ikke-skandinaviske landene [[Finland]] og [[Island]]. De danske selvstyrte områdene [[Grønland]] og [[Færøyene]] samt det finske selvstyrte området [[Åland]] regnes også som tilhørende [[Norden]]. Norden består av omtrentlig 25 millioner mennesker fordelt på 3,5 millioner km², opplysninger fra wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Norden]

Nordens dag som arrangeres den [[23. mars]] markerer inngåelsen av Helsingforsavtalen i [[1962]].

== Forbund i {{PAGENAME}} ==

==Leirsteder i {{PAGENAME}} ==

==Om norske forbindelser til {{PAGENAME}}==

* I [[1975]] arrangerte de fem nordiske land den [[14th World Scout Jamboree|14. verdensspeiderleiren]] på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet [[14th World Scout Jamboree|Nordjamb]], sammensatt av "[[Norden]]" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i [[Danmark]]. Konferansen samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land.

== Norske hederstegn og utmerkelser til Nordiske personer==
<!--Kronologisk rekkefølge, gjerne med motivasjon-->

== Nordiske hederstegn og utmerkelser til norske personer==
<!--Kronologisk rekkefølge, gjerne med motivasjon-->

==[[Merker med norden som tema|Merker med Norden som tema]]==
<gallery caption= widths="65px" heights="65px" perrow="10">
<!--A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å-->

Fil:Fedrelandsmerket-Ulvemerker-Medlemsboka 1998-KFUM.jpg|[[Merker med norden som tema|Fedreland]], [[Ulvungearbeidet|ulvunger]], [[Norges KFUM-speidere|KFUM]], ([[1998]]) <ref name="Medlemsboka-1998">[[Medlemsboka]], [[1998]], [[Norges KFUM-speidere]]</ref> eller tidligere – [[2003]]

Fil:1973-Speiderveien-NSF-s43 - Norden.jpg|[[Merker med norden som tema|Norden]], [[Storspeiderarbeidet|speidere i tropp]], [[Norsk Speidergutt-Forbund|NSF]], ([[1973]]) <ref name="Speiderveien-1973">[[Speiderveien]], [[1973]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> eller tidligere - [[1978]]

Fil:Norden-aktivitetsmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg|[[Merker med norden som tema|Norden]], [[Storspeiderarbeidet|speider i tropp]], [[Norges KFUM-speidere|KFUM]], ([[1986]]) <ref name="Merkeboka-1986">[[Merkeboka]], [[1986]], [[Norges KFUM-speidere]]</ref> eller tidligere - ?

Fil:1995 Nordisk 5103 NSF 001.jpg|[[Merker med norden som tema|Nordisk]], [[Storspeiderarbeidet|patrulje, tropp]], [[Norges speiderforbund|NSF]], (5103), ([[1988]]) <ref name="Aktivitetsmerker for speidere-1995">"[[Aktivitetsmerker for speidere]], [[1995]], [[Norges speiderforbund]]"</ref> - (?)

Fil:Nordisk-aktivitetsmerke1.gif|[[Merker med norden som tema|Nordisk]], Alle aldersgrupper, [[Norges KFUK-KFUM-speidere|K-M]], [[2008]] <ref name="Vandrerprogram-2008">[[Vandrerprogram]], [[2008]], [[Norges KFUK-KFUM-speidere]]."</ref> - er i dag <ref name="Speiderprogram">[[http://www.speiderprogram.no]]."Speiderprogram, [[Norges KFUK-KFUM-speidere]]."</ref>

Fil:Norgesmerket-Ulvemerker 5.kl-Medlemsboka 1998-KFUM.jpg|[[Merker med norden som tema|Norge]], [[Ulvungearbeidet|ulvunger i 5. klasse]], [[Norges KFUM-speidere|KFUM]], ([[1998]]) <ref name="Medlemsboka-1998">[[Medlemsboka]], [[1998]], [[Norges KFUM-speidere]]</ref> eller tidligere – [[2003]]

</gallery>

== Minner og utklipp ==

<gallery caption= widths="180px" heights="180px" perrow="5">

</gallery>

== Eksterne lenker ==
<!--Lenker til aktuelle sider som utbygger/underbygger artikkelen-->
* Se også temasidene om [[Norden]]
==Referanser==
<references>


[[Kategori:Nasjoner]]
[[Kategori:Norden]]
[[Kategori:Island]]
[[Kategori:Finland]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Grønland]]
[[Kategori:Færøyene]]
[[Kategori:Åland]] Grenfinken

Grenfinken: /* Eksterne lenker */

==Landsleirer==

===Bakgrunn===
Fra speidingens start i Norge, har en hatt ønske om å ha [[Landsleirer|landsleirer]], for å gi troppene landet rundt en fellesskapsfølelse og opplevelser, men også for å vise omverdenen sitt forbunds kvalitet og styrke.

I oppstartsårene for de ulike forbund var også kurs og opplæring viktig i leiruken. I diskusjonene rundt [[Landsleirer|landsleir]] har også antallet leirdeltakere vært et tema, ved mange leirer var det et maksimumsantall ved påmeldingen.

==Landsleirer i dagens forbund==

=== Norges KFUK-KFUM-speidere ===

{{Norges KFUK-KFUM-speideres landsleirer}}

=== Norges speiderforbund ===
{{Norges speiderforbunds landsleire}}

== Landsleirer i tidligere forbund ==

=== Norges KFUK-speidere ===

{{KFUKs landsleirer}}

=== Norges KFUM-speidere ===

{{KFUMs korps og landsleirer}}

=== Norsk Speiderpikeforbund ===

{{NSPF_landsleirer}}

=== Norsk Speidergutt-Forbund ===

{{Mal:Norsk_Speidergutt-Forbunds_Landsleirer}}

=== Norske Gutters Speiderkorps ===

==Bilder og utklipp==
<gallery caption= widths="180px" heights="180px" perrow="5">
</gallery>

==Eksterne lenker ==
* Se også Speidermuseets temasider om de ulike landsleirene: [http://www.speidermuseet.no/category/tagger/landsleir]

==Referanser==
<references>

[[Kategori:Norsk Speidergutt-Forbund]]
[[Kategori:Norges speiderforbund]]
[[Kategori:Norges KFUK-KFUM-speidere]]
[[Kategori:Norske Gutters Speiderkorps]]
[[Kategori:Speiderdrakten]]
[[Kategori:Norges KFUK-speidere]]
[[Kategori:Norges KFUM-speidere]]
[[Kategori:Norsk Speiderpikeforbund]]
[[Kategori:Landsleirer]] Grenfinken

Blå Elg:

{{stubb gen}}
{{Infoboks gruppe
<!--Fyll bare ut de feltene dere har data. Resten vil ikke synes!-->
| gruppenavn = Sandefjord (KFUK-KFUM)
| bilde = KM-speiderne logo2.jpg
| stiftet = [[20. mai]] [[1912]]
| lagtned =
| krets = [[Vestfold krets (KFUK-KFUM)]]
| korps =
| forbund = [[Norges KFUK-KFUM-speidere]]
| kommune =Sandefjord
| fylke = [[Vestfold]]
}}

'''Sandefjord KFUK-KFUM-speidere''' ble stiftet under navnet [[Sandefjord 1]] alt i [[1912]] og regnes som Norges eldste rene jentespeidertropp. De har vært aktive i alle år siden starten.

Fra [[2003]] er gruppens navn [[Sandefjord (KFUK-KFUM)|Sandefjord KFUK-KFUM-speidere]].
[[Fil:KFUK-Speiderbladet-1930-nr9-s141 (1) 1.jpg|right|thumb|300px|[[Sandefjord 1]] i [[1912]], fra [[KFUK-speiderbladet|KFUK-speidernes blad]] nr 9 i [[1930]].]]
[[Fil:KM-Lederforum-2012-nr3-s8 (1) 1.jpg|right|thumb|300px|Noen av speiderne som kunne feire 100-årsdagen [[20. mai]] [[2012]]. Bilde hentet fra [[Lederforum, Norges KFUK-KFUM-speidere]] nr 3 i [[2012]]. <ref name="Lederforum nr 3 fra 2012, KFUK-KFUM-speiderne">"[[Lederforum, Norges KFUK-KFUM-speidere|Lederforum]] nr 3 fra [[2012]], [[Norges KFUK-KFUM-speidere]]"</ref>]]

==Område==
<!--Skriv inn området gruppen spenner over. Bygd/bydel og fylke.-->


== Historie ==
<!--Litt om gruppens historie -->
'''Sandefjord 1. tropp''' ble stiftet som en sidetropp til guttetroppen [[1. Sandefjord]] og stod den første tiden tilknyttet denne med felles troppsfører. Troppsmøter og turer var alltid felles. Om sommeren alltid ute og om vinteren hvor det falt seg. Patruljemøtene ble holdt i private hjem. <ref name="KFUK-speidernes blad nr 9 fra 1930">"[[KFUK-speiderbladet|KFUK-speidernes blad]] nr 9 fra [[1930]]"</ref>

Ved stiftingen av [[Norges KFUK-speidere]] [[3. november]] [[1920]] var '''Sandefjord 1''' en av 19 - 21 tropper som alt var aktive og kunne straks melde seg inn i forbundet.

For mere informasjon om gruppens første år se [[Sandefjord 1|Sandefjord 1 KFUK]]

I dag er gruppens navn [[Sandefjord (KFUK-KFUM)|Sandefjord KFUK-KFUM-speidere]]. Gruppen feiret [[20. mai]] [[2012]] sin '''100-årsdag''' med stor fest for rundt 170 gjester på gruppens hytte [[Haugestua]]. <ref name="Lederforum nr 3 fra 2012, KFUK-KFUM-speiderne"/>


== Hytter og hus ==
<!-- Litt om gruppens hytter og hus. Evt bare en kort omtale, og egne artikler for selve hytten/huset.-->
* [[Haugestua]] har vært gruppens hytte siden rundt [[1950]]. Den idylliske speiderhytten ligger i skogen ved Goksjø og har vært en sentral plass i speiderarbeidet. <ref name="Lederforum nr 3 fra 2012, KFUK-KFUM-speiderne"/>


== Ledere ==
<!--List gjerne opp ledere i en kronologisk liste. -->
Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

{| class="wikitable" style="text-align:middle=align=left style="background-color:#FFFF99"
|-
! '''<big>Gruppeledere</big>''' !! Årstall !! Annet !! Referanser
|-
| style="padding:0 5px; background:#FFFF99" | '''[[Liv Standal Kokvold]]''' ||style="padding:0 5px; background:#FFFF99" | ''' ? - ([[2012]])''' || || <ref name="Lederforum nr 3 fra 2012, KFUK-KFUM-speiderne"/>
|-
|}

<gallery caption= widths="90px" heights="90px" perrow="6">
Fil:KM-Lederforum-2012-nr3-s9 (1).jpg|[[Liv Standal Kokvold]]. Bilde hentet fra [[Lederforum, Norges KFUK-KFUM-speidere|Lederforum]] nr 3 i [[2012]].
</gallery>


== Sommerleirer ==
<!--Hvis man ønsker kan man ta med en oversikt over gruppens leirer, Evt som egen artikkel av typen "Gruppeleire for "..." -->


<!--Annet som kan nevnes er f.eks:
- Gruppeavis
- Gruppens hederstegn
- Litteratur - hvis det f.eks er skrevet jubileumsbøker om gruppen-->


==Bilder og utklipp==
<gallery>

</gallery>


== Eksterne lenker ==
<!--Lenker til aktuelle sider som utbygger/underbygger artikkelen, for eksempel gruppens nettside-->


== Referanser ==
{{Reflist|2}}


<!--Kategorier: Bruk doble kategorier, både "Grupper" og "Grupper i xxx forbund". Hvis gruppen har vært med i flere forbund (iom forbundsfusjoner, f.eks), så sett en kategori pr forbund-->
[[Kategori:Grupper]]
[[Kategori:Grupper i Vestfold krets (KFUK-KFUM)]]
[[Kategori:Grupper i Norges KFUK-KFUM-speidere]]
[[Kategori:Vestfold krets (KFUK-KFUM)]]
[[Kategori:Norges KFUK-KFUM-speidere]]
[[Kategori:Vestfold]]
[[Kategori:Stiftet i 1912]] Blå Elg

Jve:

Dette lysbildeprogrammet ble presentert i 1912 i "Kosmorama" i Steinkjer.

[[Fil:19120723 Indhereds-posten - Lysbildeprogram - Det amerikanske speiderkorps.jpg|thumb|right|500px]] Jve

Grenfinken: /* Lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid */

{{Infoboks korps
| korpsnavn = Røde speidere
:Norges Røde Speiderforbund
| bilde = Røde speidere logo.JPG
| stiftet = [[1922]]
| lagtned = [[1930-årene]]
| forbund = [[:Kategori:Speiderlignende arbeid|Speiderlignende arbeid]]
}}

==Organisasjoner og lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid ==

På sidene [[Røde speidere]] / [[Norges Røde Speiderforbund]] omtales arbeiderbevegelsens speiderarbeid i 1920-årene og ti år fremover.
Her er nevnt mange organisasjoner og personer, og denne siden er ment å gi en liten oversikt over disse.

Les også artikkelen [[Etter beste evne at alltid være en god kamerat - Sondre Ljoså]] på en egen artikkelside [[Etter beste evne at alltid være en god kamerat - Sondre Ljoså|her]]

==Organisasjoner i arbeiderbevegelsens speiderarbeid ==

=== [[Organisasjoner og lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid|Den Norske Kommunistiske Parti]] ===

=== [[Organisasjoner og lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid|Det Norske Arbeiderparti]] ===

==Lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid ==

===[[Organisasjoner og lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid|Mary Almgren]] ===

=== [[Organisasjoner og lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid|Rolf Johannsen]] ===

===[[Organisasjoner og lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid|Nils Madsen]] ===


===[[Organisasjoner og lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid|Arnfinn Vik]] ===

=== [[Organisasjoner og lederskikkelelser i arbeiderbevegelsens speiderarbeid|Erling Paasche Aasen]] ===

==Om speiderlignende arbeid ==
{{Ulike former for speiderlignende arbeid i Norge}}

==Referanser==
<references>
[[Kategori:Speiderlignende arbeid]]
[[Kategori:Stiftet i 1922]] Grenfinken

Grenfinken: /* «Etter beste evne at alltid være en god kamerat - Sondre Ljoså» */

{{Infoboks korps
| korpsnavn = Røde speidere
:Norges Røde Speiderforbund
| bilde = Røde speidere logo.JPG
| stiftet = [[1922]]
| lagtned = [[1930-årene]]
| forbund = [[:Kategori:Speiderlignende arbeid|Speiderlignende arbeid]]
}}

{{sitat|'''<big>«Etter beste evne at alltid være en god kamerat»</big>'''|Speiderlovens første bud, [[Arnfinn Vik]] i [[Veiledning for kommunistiske speidere]], &ndash;}}

:'''Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på [[1920-årene|1920-tallet]],''' gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

[[Fil:Kristiania 1924.JPG|260px|thumb|right|Pike- og guttetropper av [[Røde speidere]] i [[Oslo|Kristiania]] [[1924]]. Midt i andre rekke sitter lederne, fra venstre: [[Rolf Johannsen]], [[Nils Madsen]] og [[Mary Almgren]], <small> fra [[Sondre Ljoså]]: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på [[1920-årene|1920-tallet]]</small>]]

[[Fil:Arnfinn Vik og Paasche.JPG|260px|thumb|right|[[Arnfinn Vik]], til høyre og [[Erling Paasche Aasen]] var begge sentrale personer i organiseringen av arbeiderbevegelsens speiderkorps. <small> Fra [[Sondre Ljoså]]: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på [[1920-årene|1920-tallet]]</small>]]

[[Fil:1 mai 1924.JPG|260px|thumb|right|De [[Røde speidere]] i [[Oslo]] deltok for første gang i [[1. mai]]-demonstrasjonen i [[1924]], <small> fra [[Sondre Ljoså]]: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på [[1920-årene|1920-tallet]]</small>]]

[[Fil:Chr Hill.JPG|260px|thumb|right|[[Christian Hilt]], ([[1888]]-[[1958]]) la ned et betydelig arbeid i barnelagsbevegelsen. <small> Fra [[Sondre Ljoså]]: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på [[1920-årene|1920-tallet]]</small>]]

[[Fil:1 mai demonstrasjon.JPG|260px|thumb|right|[[Røde speidere|De røde speiderne]] i [[1. mai]]-demonstrasjonen med parolene «Slik har vi det» – «Slik vil vi ha det», <small> fra [[Sondre Ljoså]]: «etter beste evne at alltid være en god kamerat», Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på [[1920-årene|1920-tallet]]</small>]]

{{sitat|'''<big>«Den røde speider har respekt for arbeidet og kjærlighet til far og mor som bygger det frem, derfor vil han være med og erobre landet tilbake til det arbeidende folk og ved sit friluftsliv bli kamerater og under denne diciplin lære at bli i stand til at til at løse denne opgave.»</big>'''|[[Arnfinn Vik]] i [[Veiledning for kommunistiske speidere]], [[1923]] &ndash;}}

:Speiderbevegelsen er for mange en erkeborgelig bevegelse, tuftet på friluftsliv og kristelig moral. Men likevel, eller kanskje nettopp derfor, startet man i arbeiderbevegelsen på [[1920-årene|1920-tallet]] en egen speiderbevegelse. Klassekamp var nå også blitt en kamp om barna. Arbeid for barn hadde funnet sted i arbeiderbevegelsen i Norge før [[1920-årene|1920-tallet]], men det var i liten grad organisert sentralt, og var i det store og hele små enkeltinitiativer. I [[Sverige]] var man tidligere ute. Gøteborg hadde siden begynnelsen av [[1890-årene|1890-tallet]] hatt sosialistiske søndagsskoler, for å motarbeide de borgerlige søndagsskoler. Også da speiderbevegelsen ble startet opp i [[Sverige]] i [[1909]], ble det fra enkelte hold forsøkt startet en tilsvarende arbeiderorganisasjon. De etter alt å dømme første arbeiderspeiderne kom likevel ikke ut av startgropa, for den svenske arbeiderbevegelsen ville ikke satse på dette. <ref> Göran Sidebäck, Kampen för barnets själ, Stockholm [[1992]]: 214. </ref>

:Men rundt [[1916]] – [[1917|17]] begynte det å røre seg internasjonalt. Både ved møtet i Bern i [[1916]] og i Stockholm [[1917]] hadde ungdomsinternasjonalens ledelse vedtatt å arbeide for etableringen av en barnebevegelse. '''Willi Münzenberg''', senere kjent for boken '''Propaganda als Waffe''', skrev en bok om barnelagsarbeid som fikk god spredning i mange land. Den kom på svensk i [[1918]], men ble trolig aldri oversatt til norsk. Derimot kom brosjyren [[Arbeiderbevegelsen og barna]], forfattet av [[Christian Hilt]] i [[1921]]. Den markerte starten på barnelagsarbeidet i Norge, i form av kommunistiske søndagsskoler. Alt i oktober [[1922]] kom det første initiativet til kommunistiske speidere. Barnelagsbevegelsen hadde da rukket å vokse til 30 lag med ca. 2500 medlemmer. <ref> [[Barnebladet]] nr. 2 [[1922]]. </ref> Initiativet kom fra Barnelagenes landskomité, og var ment som et utkast som barnelagene og ungdomslagene skulle fylle ut til et fullstendig opplegg.

:Formålet var ifølge dette utkastet å:

{{sitat|'''<big>«... virke for arbeiderguttenes og arbeiderpikenes fysiske utvikling og deres forstaaelse av friluftsliv. Endvidere har det til formaal at virke for barnas kommunistiske opdragelse, saa de kan tilegne sig den kommunistiske livsopfatning.»</big>'''|[[Klassekampen]] [[22. oktober]] [[1922]] <ref> Anne Eriksen, Arbeiderbevegelsen og barna, Grünerløkka kommunistiske barnelag, i Historisk tidsskrift 1990: 56; Klassekampen 22. okt. 1922 </ref> &ndash;}}

:Formuleringen er særlig interessant fordi den ligner mye på de målene den borgerlige speiderbevegelsen hadde; i praksis har man kun byttet ut ordet kristelig med kommunistisk. Et tilsvarende trekk kan man se i noen av foredragene som ble holdt i barnelagene. [[Rolf Hofmo]], den ledende skikkelsen i «løkkalaget» og senere en sentral person i '''Arbeidernes Idrettsforbund''', holdt flere ganger et foredrag på Grünerløkkens kommunistiske barnelags julefester der han fremstilte Jesus ikke som en frelser, men som en klassekjemper og en proletarhelt. <ref> Agitasjonsprotokoll for Grünerløkkens kommunistiske barnelag. ARBARK 2349. </ref> Mange barnelagsaktiviteter var i form lik andre, veletablerte barne- og ungdomsaktiviteter, for eksempel leikarring og turngrupper. Og barnelagene var igjen organisert etter modell fra søndagsskolene. I disse modellene fylte man den rollen kristendommen hadde hatt med sosialisme.

:'''Kommunistiske speidere i Kristiania'''

:Det tok ikke lang tid før barnelag rundt om i landet tok opp arbeidet. I Bergen ble det nedsatt en komité høsten [[1922]], det ble opprettet speiderkorps på Hamar og på Gjøvik, og et pikekorps i Randsfjord. <ref> [[Barnebladet]] nr. 7 [[1922]] nr. 8, 9 og 10 1923. Det skal ha vært et stort speiderkorps i Trondheim fra et tidlig tidspunkt, men undersøkelsene bak denne artikkelen har ikke kunnet avdekke annet enn andrehåndskilder til dette. </ref> Arbeidet ble også kommentert i '''Arbeiderpartiets''' beretning for [[1922]]. Ifølge denne var det tre speidertropper i virksomhet; to av disse var etter alt å dømme på Grünerløkka og i Bergen, det siste kan ha vært på Hamar eller muligens i Trondheim, men dette er det ingen sikre tegn på. <ref> Det finnes i materialet andrehåndsreferanser til et sterkt speiderkorps i Trondheim, men undersøkelsene bak denne artikkelen har ikke kunnet avdekke noen førstehåndsberetninger eller direkte levninger etter dette korpset. Dog er det ikke undersøkt noe materiale fra ungdomslag eller lignende i Trondheim, så et slikt korps kan ikke utelukkes. </ref> Men vi skal i denne sammenheng konsentrere oss om Kristiania, der kildesituasjonen er best.

:Det første kommunistiske speiderkorpset her ble dannet i '''Grünerløkkens kommunistiske barnelag'''. På styremøtet [[14. november]] [[1922]] ble det nedsatt en komité som skulle utarbeide barnelagsledelsens utkast og sette i gang opplæring av patruljeførere. Barnelaget var i praksis drevet av '''Grünerløkkens kommunistiske ungdomslag''', og dette hadde derfor en representant, [[Harry Person]], i komiteen. Formannen for komiteen var [[Ola Hofmo]], viseformann [[Haakon Lie]], og sekretær [[Rolf Johannsen]]. [[Ola Hofmo]], [[Haakon Lie]], og [[Rolf Johannsen]] skulle bli patruljeførere og fikk derfor opplæring i førstehjelp og sosialisme. Planen var å samle patruljer på vårparten [[1923]]. <ref> ARBARK 2349. </ref> Det opplegget som denne komiteen utarbeidet, ble toneangivende for speiderarbeidet i hele byen. Gjennom en serie fellesmøter for barnelagene i Kristiania i januar [[1923]] ble det presentert for deltagerne fra de andre barnelagene, og det ble vedtatt at lederne for speiderkorpset på Grünerløkka, [[Ola Hofmo]] og [[Haakon Lie]], skulle holde et møte med [[Christian Hilt]], som var redaktør for [[Barnebladet]], og [[Jørgen Dahl]]. Dette resulterte i at lovene for '''Grünerløkkens Kommunistiske Speiderkorps''' ble trykket i [[Barneblade]]t i april, og at det ble samlet et speiderkorps i tilslutning til '''Kristiania Arbeidersamfunn'''. <ref> [[Barnebladet]] nr. 4 og 5 [[1923]]. </ref>

:Speiderarbeidet i '''Kristiania Arbeidersamfunds barnelag''' ble ledet av [[Arnfinn Vik]], sekretær i '''Kristiania krets av Norges Kommunistiske Ungdomsforbund'''. Når barnelagsledelsen nå bestemte seg for å utgi en egen speiderbok, ble den skrevet av [[Arnfinn Vik]] med bidrag fra [[Ola Hofmo]] og [[Erling Paasche Aasen]]. Det var unge forfattere og ledere, som skulle vinne barna tilbake fra søndagsskolens klør. [[Arnfinn Vik]] var 22 år og [[Ola Hofmo]] og [[Haakon Lie]] var begge 17–18 år. <ref> [[Erling Paasche Aasen]] var eldre enn dette, men var ikke aktiv i speiderarbeidet. Han hadde derimot skrevet noen av sangene som var inkludert bakerst i den nye speiderboka. </ref> Det var altså ikke erfarne organisasjonsfolk som fikk i oppgave å organisere arbeiderbevegelsens barneorganisasjoner, men yngre medlemmer av ungdomslagene.

'''«Den røde speideraand, som gir vort friluftsliv innhold og værdi»''' <ref> [[Arnfinn Vik]], [[Veiledning for kommunistiske speidere]], Kr.a [[1923]]:7 </ref>

Håndboka var ferdig allerede i august [[1923]]. På første side i det første kapitlet settes tonen med et bilde av to gutter i kamp på barrikadene i [[Tyskland]] i [[1848]]. Som formål hadde organisasjonen å bekjempe den borgerlige speiderbevegelsen, hvis «… eneste opgave er at skape lydige soldatemner for det kapitalistiske samfund». <ref> Arnfinn Vik, Veiledning for kommunistiske speidere, Kr.a 1923:5 </ref> Videre skulle også de Røde Speiderne, som de nå ble hetende, delta i kampen for arbeidets frigjørelse og ta fedrelandet tilbake til arbeiderne, som hadde gitt det verdi med sitt arbeide. Det var dette grunnlaget som skulle gi friluftslivet innhold og verdi. Men hvilken verdi og hvilket innhold? Om man ser på planene for det praktiske arbeidet, er det de to temaene førstehjelp og sosialisme som dominerer. Patruljeførerkurset, slik det er beskrevet i boka, kan være et eksempel. Kurset åpner med et foredrag om speiderkorpsenes formål og betydning for arbeiderbevegelsen, før det holdes tre foredrag om førstehjelp. Deretter følger tre foredrag om kommunismen, to om historien og ett om kommunismens stilling i samtiden, før kurset avsluttes med to utflukter der man skal lære praktisk leirarbeid. Dette kurset skulle gi patruljeførerne de tre viktigste ferdighetsmerkene: Ambulancemerket, Merket i Socialisme og Leirmerket, som også var de eneste ferdighetsmerkene som hadde noen videre utarbeidede krav. Merket i socialisme hadde som krav at speideren skulle kunne gi en populær fremstilling av et tema, som for eksempel utviklingslæren, syndikalismen, den nyere tids socialisme, etc. Musikermerket hadde derimot til krav at en skulle: «Spille en del soc. sange og marsjer etc.» <ref> Arnfinn Vik, Veiledning for kommunistiske speidere, Kr.a 1923:37 </ref> Ferdigheter som de borgerlige speiderne kunne utmerke seg i, som bokinnbinding, innramming eller sløydarbeid, var i denne håndboken samlet i et altmuligmannsmerke, og merket i naturkjennskap hadde repetisjon av den borgerlige skolens pensum som krav. Friluftslivet var i det hele tatt lavt prioritert, det skulle i første rekke tjene som en samværsaktivitet heller enn å ha en verdi i seg selv. Vektleggingen av naturen varierte nok litt hos de borgerlige speiderne også, men grunnleggende for Norges Speidergutforbund var en motsetning mellom den fæle byen og den vakre naturen. Ut ifra håndboka ser det ikke ut til at motivasjonen for å bedrive friluftsliv var motforestillinger mot byen. Derimot la man opp speiderarbeidet som en rekruttskole for arbeiderbevegelsen. Dette bygget på en av de andre grunnideene fra den borgerlige speiderbevegelsen, nemlig at patruljene skulle styre seg selv, og at den enkelte speider skulle lære seg å arbeide sammen med andre for å løse oppgaver. I den borgerlige speiderbevegelsen hadde patruljeføreren autoritet over patruljen sin, og var igjen underordnet troppsføreren. De enkelte ledere hadde autoritet over sin gruppe, enten det var patrulje eller tropp, i egenskap av sin person og sin rang, på samme måte som i hæren. Hos de Røde Speiderne skulle derimot patruljeføreren være demokratisk valgt av patruljen, og troppsføreren var underlagt et troppsråd bestående av alle patruljeførere og assistenter. Dette rådet var korpsets øverste organ og måtte blant annet godkjenne programmet for en tur. Og hele dette rådet skulle være medlemmer av ungdomslaget, for det var et krav for å bli patruljefører at man hadde vært medlem i ungdomslaget i minst tre måneder. Hvorvidt dette ble fulgt opp i praksis, er dog en helt annen sak. Men hensikten, foruten å markere skille til de borgerlige speiderne, var altså å involvere speiderne i driften av troppen, og gi dem erfaring i organisasjonsarbeid, for så å gi dem en flytende overgang til ungdomslaget. Utformingen sier noe om hvordan man fra arbeiderbevegelsens side så på den borgerlige speiderbevegelsen, men også på sammenhengen mellom de borgerlige bevegelsene. Borgerlige speidere dannet ofte et mellomledd mellom søndagsskolen på den ene siden, og de kristelige ungdomsforeningene på den andre. Tilsvarende var de røde speidertroppene tilknyttet de kommunistiske barnelagene, som var en rød motsats til søndagsskolene, og skulle rekruttere derfra. De flinkeste speiderne, de som ble patruljeførere, ble kanalisert inn i ungdomslaget. Denne malen er ikke enestående for kristelige bevegelser, vi finner den igjen i idrettsbevegelsen og i barne- og ungdomsbevegelsene tilknyttet bygdeorganisasjonene, som Noregs Ungdomslag og 4H. Men de kristelige organisasjonene var eldst og bedre utbygget, de tilhørte den første bølgen av foreninger i Norge. <ref> Hans Try, Assosiasjonsånd og foreningsvekst i Norge – Forskningsoversyn og perspektiv, Øvre Ervik 1985: 24–25. </ref> De hadde ofte også som mål å avhjelpe sosial nød, og var etter alt å dømme arbeiderbevegelsens nærmeste utfordrer. Det som gav friluftslivet innhold og verdi var altså politisk skolering og en praktisk trening i organisasjonsarbeid som forberedte de unge guttene og jentene på å gå inn i en av arbeiderbevegelsens mange organisasjoner.

'''Første krise: Partisplittelsen'''

Novemberlandsmøtet i [[1923]] utløste som kjent en strid i partiet, men striden skapte ringvirkninger. Ungdomsforbundet ble splittet, og med
det, barne- og ungdomsarbeidet, ettersom dette var knyttet til, og i stor grad drevet av, ungdomslagene. I Kristiania kriget de to fraksjonene om kontrollen over kontoret i Folkets Hus, med flere okkupasjoner. Da kaoset hadde lagt seg, ble det klart at papirer var forsvunnet og pengeskapet tømt. <ref> Einar Gerhardsen, Unge år, Oslo 1974: 182 </ref> Særlig det siste må ha vært et hardt slag. Vi skal heller ikke glemme at Bergen og Oppland, der det var speidergrupper utenfor Kristiania, var dominert av NKP. <ref> Einar Gerhardsen, Unge år, Oslo 1974: 182 </ref> Hva som skjedde med speidertroppene her, har ikke undersøkelsene bak denne artikkelen funnet svar på. De har etter alt å dømme enten blitt omgjort til Ungpionerer, NKPs sovjetinspirerte barneorganisasjon, ellerså har de gått inn. En av dem som hadde gått med NKP var Chr. Hilt, som var redaktør for Barnebladet og en aktiv drivkraft for barnelagene. Etter splittelsen ble barnelagsarbeidet drevet gjennom Den Røde Ungdom, som var organ for Arbeiderparti-fraksjonens del av det gamle ungdomsforbundet. Ettersom man fikk samlet penger til det, kom også bladet Den unge Kamerat ut. Barnelagsarbeidet lå organisatorisk med brukket rygg, og at speiderarbeidet ikke falt fra hverandre fullstendig skyldes etter alt å dømme at det like før novemberlandsmøtet i 1923 var utnevnt en ny speidersjef, Nils Madsen. <ref> Beretning for Arbeiderpartiet 1923 Kr.a 1924: 29. </ref> Han skulle få i stand speidergrupper rundt omkring og utarbeide en egen agitasjonsbrosjyre. Nils Madsen hadde bakgrunn fra ungdomslaget på Grünerløkka. Han holdt foredrag for barnelaget der med jevne mellomrom i perioden 1921– 23, men hans aktivitet begrenset seg ellers til vervet som revisor. Han deltok av og til i diskusjonene på møtene i ungdomslaget, men var ikke av de helt sentrale medlemmene og hadde heller aldri noe sentralt verv i ungdomslaget. <ref> ARBARK 2349, Sekretærprotokoll for Grünerløkkens kommunistiske ungdomslag. ARBARK 2348. </ref> Etter hvert som bråket la seg gikk det ut nye oppfordringer til å starte med speiderarbeid fra den nye barnelagslederen Jul Hansen i Den Røde Ungdoms spalter. <ref> Den Røde Ungdom 4. mars 1924.</ref> Nils Madsen tok over den sentrale ledelsen av arbeidet, og bevegelsen fikk en viss vekst. Tropper ble dannet på Bøn ved Eidsvoll og i Moss. <ref> Den Røde Ungdom 29. april 1924.
</ref> På det første landsmøtet for Norges Røde Speiderforbund ett år senere møtte det representanter fra 1. 2. og 3. guttetropp Oslo, 1. piketropp Oslo, samt Drammen, Høvik, Abildsø, Bøn og Høibråten. <ref> Den Røde Ungdom 20. mars 1925. </ref> Forbundet fikk med andre ord sitt fotfeste i nærheten av større industristeder på det sentrale Østlandet. At jentene var med, var et poeng i denne forbindelse. Borgerlig speiding hadde i Norge vært en aktivitet som i hovedsak var knyttet til gutter. Først i 1920 ble KFUK-speiderne stiftet, og året etter Norges Speiderpikeforbund. I arbeiderbevegelsen var man fra første stund klar på at begge kjønn skulle med; en slags likestillingstanke. Til å begynne med, i det første initiativet fra 1922, var det meningen at man ikke skulle kjønnssegregere. I praksis er det dog tvilsomt om det ble noen særlig blanding av kjønnene, og om idealene om likestilling ble omsatt i praksis. Da man skulle opprette speiderkorps i barnelaget på Gjøvik, var dette kun for guttene, jentene skulle ha sykurs. I Kristiania hersket en lignende tanke. På et av fellesmøtene barnelagslederne i Kristiania hadde i januar 1923, uttrykte Helga Karlsen bekymring for at det bare ville bli jenter igjen i barnelagene om de ikke fikk være med i speidergruppene. De andre representantene mente derimot at man fikk konsentrere seg om guttene først, og så fikk jentene komme med etter hvert. <ref> 24 </ref> Det har nok vært forskjell på liv og lære, men det er et viktig poeng at det faktisk fantes speiderpiker også. Etter at Nils Madsen overtok ledelsen, ble pikespeiderne i Kristiania organisert i en egen piketropp under Mary Almgren. <ref> 25 </ref>


'''Arbeiderklassens avantgarde'''

Nils Madsens agitasjonsbrosjyre, som han hadde fått i oppgave å utarbeide av barnelagsledelsen før partisplittelsen, har kanskje hjulpet noe på rekrutteringen og etableringen av tropper rundt omkring. Den var etter alt å dømme klar sommeren 1924 og ble sendt rundt til forskjellige foreninger sammen med et brev der man ba om økonomiske bidrag. <ref> 26 </ref> Brosjyren er interessant fordi den viser en utvikling av ideen om røde speidere. Man skal ifølge Madsen «… efter beste evne forsøke å utvikle oss til å bli arbeiderklassens avantgarde». Men han endret på problemstillingen i forbindelse med arbeiderungdommen. I håndboka fra 1923 var problemet at den var i de borgerliges klør, i Madsens brosjyre er problemet at arbeiderungdommen er slapp og mangler dannelse, og den velkjente motsetningen mellom byen og naturen, som vi kjenner fra den borgerlige speiderbevegelsen, trer frem: Tenk hvilken stor forskjell det vil være ute i naturen stadig, istedenfor å ferdes i de trange skitne gater og gårdsrum, hvor de ikke hører annet enn rått snakk og bare ser fyll, slagsmål og kortspill. Hvor mangen mor er det ikke som under disse forhold har gått i angst for sin gutt, fordi hun vet at der er fare for at han skal gå tapt. At han skal bli grepet av en eller annen sykdom eller lære noget som verken er til gagn for ham selv eller andre. <ref> 27 </ref> Når så arbeiderungdommen var blitt sløv og likegyldig var dette arbeiderbevegelsens egen skyld, ettersom man ikke hadde tatt seg av barna i den skjebnesvangre alder som tenårene var. Løsningen var en speiderbevegelse som kunne ta med seg de unge ut i skogen og den friske luften, i kameratslig samvær, med andre ord under god innflytelse. Puggingen av teoretisk stoff skulle kun være en liten del av arbeidet. Naturen skulle brukes som et middel for å bekjempe de sosiale problemer som man ofte fant i arbeiderstrøk, som for eksempel fyll. Dannelsen av en slik god karakter ville dessuten forberede de unge på å gå inn i parti og fagbevegelse. Til sist i brosjyren anbefaler ledende personer i arbeiderbevegelsen speideraktiviteten; Oscar Torp og Edv. Bull fra partiet, Ole. O. Lian og Alfred Madsen fra LO, samt Martin Tranmæl, Helga Karlsen og Rachel Grepp. Brosjyren markerte ikke noe brudd med det tidligere arbeid, det var de samme lovene for troppene som lå til grunn, og mange av de samme menneskene bidro. Rolf Johannsen, som hadde vært sekretær i speiderkomiteen på Grünerløkka i 1922, ble sekretær i speiderforbundet i løpet av 1924. Både Arnfinn Vik og Ola Hofmo fulgte med selv om de på grunn av sine verv i ungdomsforbundet ikke kunne ta sentrale oppgaver. <ref> 28 </ref> Brosjyren må ses som enten en utdypning av den gamle plattformen eller en dreining man hadde gjort etter å ha høstet erfaring med speiderarbeid i 1923. At man tonet ned den direkte politiske agitasjonen, kan kanskje forklares med det siste, det er ikke utenkelig at man har lyktes dårlig med lange sosialismeforedrag. Dreiningen ser ut til å ha lyktes. Fra og med julenummeret i 1924 ble Den unge Kamerat organ ikke bare for barnelagene, men også for speiderforbundet. Rolf Johannsen kunne melde at speiderkorpset i Kristiania talte 300 medlemmer, mot ca. 100 i februar. <ref> 29 </ref> Fremtiden så lys ut, men det var mer bråk i vente.

'''Andre krise: eksklusjonen av Mot Dag'''

Mot Dag hadde stått last og brast med Tranmæl-fløyen i partistriden i 1923. Men blant mange i Venstrekommunistisk Ungdomsfylking (heretter
VKU) hadde dette forholdet en bismak. Blant disse var Einar Gerhardsen, som så Mot Dag som en fraksjon innad i ungdomsfylkingen som truet
enheten og stabiliteten. Gerhardsen hadde blitt valgt til leder av VKU i 1924 mens han satt i fengsel, og uten å ha blitt spurt. <ref> 30 </ref> Han hadde irritert seg over Mot Dag-istene lenge. Det endelige bruddet med Mot Dag kom med partiets eksklusjonsvedtak 20. mars 1925, der medlemskap i Mot Dags militærstreikeforbund ble erklært uforenelig med medlemskap i Arbeiderpartiet. Like før dette, den 8. mars, var en beslektet sak oppe på VKUs landsstyremøte. I forbindelse med omorganiseringen av barnelagsledelsen la Einar Gerhardsen frem forslag om at speiderforbundet skulle innordnes direkte under VKU. Nils Madsen gikk imot dette og fremmet et motforslag om at speiderforbundet arbeidet etter Arbeiderpartiets program og stod tilsluttet dette partiet gjennom VKU. Gerhardsens forslag ble vedtatt med 10 mot 6 stemmer og stadfestet av landsmøtet i august samme år. Det ble slått fast også av Arbeiderpartiets landsmøte samme år. <ref> 31 </ref> VKU tok dermed direkte kontroll over speiderforbundet, men ikke barnelagene. En årsaksforklaring vil i stor grad bli spekulasjon, men ledende skikkelser i speiderforbundet hadde koblinger til Mot Dag. For det første var selve drivkraften bak speiderarbeidet i Oslo ungdomslaget på Grünerløkka, der Rolf Hofmo «hersket», for å bruke Haakon Lies ord. <ref> 32 </ref> Hofmo var en av dem som valgte å forlate Arbeiderpartiet etter eksklusjonsvedtaket, og tok med seg mange fra ungdomslaget sitt. Ifølge Trygve Bull var Nils Madsen en av dem. <ref> 33 </ref> Det ville i og for seg ikke vært noe dramatisk om deler av speiderledelsen var medlemmer av Mot Dag, mange i ungdomslagene var eller hadde vært medlemmer. Men
problemet med speiderforbundet var kanskje i første rekke at det var mange av dem, og at de alle var tilknyttet det samme miljøet på Grünerløkka ledet av Rolf Hofmo. Det kunne stilles spørsmål om hvor lojaliteten lå, og hvem som egentlig kontrollerte speiderforbundet. Det
skulle raskt vise seg. Det har den senere tid vært en del uklarhet med hensyn til den røde speiderbevegelse her i landet. Det skyldes hovedsakelig at det i øieblikket finnes tre forskjellige speiderorganisasjoner innen arbeiderbevegelsen… … Norges Røde Speiderforbund har like til det siste vært underavdeling av V. K. U. Men lederen, Nils Madsen, har nektet å bøje sig for beslutninger fattet av partiets og fylkingens landsmøte. Han forsøker nu at drive forbundet videre på egen hånd. <ref> 34 </ref> <ref> </ref> (Mer underveis)

==Om speiderlignende arbeid ==
{{Ulike former for speiderlignende arbeid i Norge}}

==Eksterne lenker==
* Fra Arbeiderhistorie, Sondre Ljoså [http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=nils%20madsen%20speider&source=web&cd=1&cad=rja&ved=0CC8QFjAA&url=http%3A%2F%2Fwebsok.mikromarc.no%2FMikromarc3%2Fweb%2Fget_binary.aspx%3Fid%3D614%26filename%3DArbeiderhistorie2007_5.pdf%26Unit%3D6471%26db%3Darbark&ei=fv1-UfbCHcjStAbW1YH4Aw&usg=AFQjCNEtqBtqZDvINqlX09KTfteThk2IYA&bvm=bv.45645796,d.Yms]

==Referanser==
<references>
[[Kategori:Speiderlignende arbeid]] Grenfinken

Jve: /* Andre tilbud og aktiviteter */

==Historie==

===1936: Nytt fremstøt for speidersaken blandt blinde barn===
Efter forslag av sitt styremedlem kaptein Jan Silhan, Polen, som mistet synet i Verdenskrigen, har Blindeorganisasjonenes Verdensforbund (Universala Asocio de Blindul-Organiza'joj) nu besluttet å ta speidersaken for blinde barn op på sitt program. Man vil herunder dra nytte av de gode erfaringer som er gjort i England, Danmark, Finnland, Norge og U.S. A. 1 alle disse landene har man nemlig i en rekke år 'hatt speidertropper av blinde barn. Oplæring og opøving har stort sett vært den samme som for
seende barn, og overalt har resultatene vært særdeles tilfredsstillende. De blinde barna er gått op i arbeidet med liv og lyst.
:
Kanskje det aller viktigste ved blindeskolenes speiderbevegelse er å gi skolenes elever høve til a være sammen med seende barn. Det arrangeres derfor ofte fellesøvelser og fellesturer av blinde og seende speidere. Enkelte steder er man gått så vidt at man har latt blindeskoleelevene bli med i speidertropper av seende barn istedenfor å oprette særtropper ved skolene.<ref>Månedsskrift for de blindes venner, utgitt av Norges blindeforbund,nr 2/1936</ref>

===1936: Speideroptagelse på Dalen [blindeskole].===
10. mai 1936 kommer til å stå som en merkedag i Sør-Trøndelag krets av Norsk Speiderguttforbunds historie. De første
blinde speidergutter avla sitt løfte og blev optatt i speidernes brorskap. Representanter for Sør-Trøndelag krets og Trondhjems
avdeling møtte om ettermiddagen på Dalen Blindeskole og blev mottatt av skolebestyrer Øye.
:
Høitideligheten foregikk i gymnastikksalen. De nye speidere og en del aspiranter marsjerte inn og tok plass forrest. En hel del
av deres skolekamerater og noen av lærerpersonalet var til stede* Troppsfører [[Nils Nakstad]], som har ledet arbeidet med de blinde speideraspiranter i 1 J/ 2 år, ønsket velkommen. Efter flagghiisenen holdt han en kort tale og nevnte at når man nu efter 1 J/ 2 års arbeid står ved optagelsesstunden, kan man kanskje si at det har gått smått. Men det 'har vært et nytt gebet, hvor man har måttet prøve sig frem. Nu står de første 5 rede til å gi sitt [[speiderløfte]], og så vil det gå videre fremover efter speidersakens linjer.
:
En efter en blev guttene kalt frem. De la hånden på det norske flagg og sa frem løftet med klar og rolig røst, og så tok
føreren dem op i speidernes brorskap. De fikk sin røde lilje på høire arm, tørklæ og fløitesnor rundt halsen, og så snudde de sig
mot forsamlingen og hilste med speiderhilsenen. Skolebestyrer Øye beskrev ceremonien for de øvrige elever.
:
Efterpå holdt vicekretsdhef [[Finn Carlsen]] en kort tale om speidernes brorskap verden over, og så var det litt humoristisk
underholdning ved troppsassistent [[John Broberg]]. Speidermøtet sluttet med speiderbønn, valgsprog og fedrelandssangen.
:
Efterpå holdt skolebestyrer Øye en manende tale om vår tids materialisme og idealistene: Speiderne. Til sist takket han krets,
avdeling og troppsfører for alt de har gjort for troppen.
:
Som før omtalt har man i mange år hatt speiderpiketropper ved Dalen Blindeskole, og det er meget gledelig at også guttene
nu er kommet med i speiderbevegelsen. Lykke til! Red. <ref>"Blindesaken" 6/1936</ref>

==Arbeid for å øke kunnskapen blant alle speidere==
===2001: Cap Handi under landsleiren - Urban - i Fredrikstad===
'''Blinde speidere''': Etter den krevende samarbeidsøvelsen skal speiderne teste hvordan det føles å være blind i hverdagen. Kaia Gjærmo (11 år) går usikker rundt på asfalten, mens Zoe Kronstad (12 år) leder henne riktig vei ved å lage lyder som om Kaia befant seg i en by. Det er tydelig at de «seende» syns det er gøy å utfordre de «blinde», og det blir mye latter når et titalls speidere vimser rundt i området med speiderskjerf for øynene, kræsjer i søppelbøtter og går på hverandre. Patruljen har også kjørt rullestolløypa, som ifølge dem selv krevde store krefter i armene. Det var gøy å prøve det, men ingen i patruljen klarer tanken på å være bundet fast til en stol resten av livet. Rullestol-løypa var opprinnelig mer krevende, men lederne for økten presterte å velte i rullestolene under den første testen. <ref>Adresseavisen Morgen 6/7/2001</ref>

==Utklipp og minner==
<gallery>

</gallery>

==Andre tilbud og aktiviteter==

[[Brønnøy KFUK-KFUM speidere]] driver et arbeid med særlig rom for barn og unge med vansker av ulike slag. På hjemmesiden presenterer de en av enhetene sine slik:
:"Det er viktig for oss at alle skal kunne være med, uansett sosiale, fysiske og økonomiske bakgrunner. Vi har en egen enhet med 12 voksne funksjonshemmede, med både rullestolbrukere, blinde, psykisk utviklingshemmede og store fysiske vansker som epilepsi. Vi har dessuten med mange barn som sliter med å finne sin plass i andre aktiviteter pga f.eks konsentrasjons/oppmerksomhetsvanker og ADHD." <ref>http://www.bronnoyspeiderne.com/hvemervi.html</ref>

I "Boys' Life" februar 1914, finner vi en omtale av amerikanske "Blind scouts": [http://books.google.no/books?id=adA59UFLu2QC&pg=PA18&lpg=PA18&dq=%22blind+scouts%22&source=bl&ots=gA15pplhxB&sig=ZWCPgdiLEwrnrFXfSmunq7tAG54&hl=no&sa=X&ei=sIB9Ue-SH8rm4QT78oGAAg&ved=0CFgQ6AEwBw#v=onepage&q=%22blind%20scouts%22&f=false]

==Referanser==
<references> Jve

Grenfinken: /* Opptagelse av speidere */

{{Mal:Speidingens sentrale kjennetegn}}

[[Fil:Speiderløfte.jpg|200px|thumb|right|[[Speiderløftet]], gjengitt i [[Speiderguttboken]], [[1939]]]]



==Bruk==
Vi bruker seremonier i mange slags sammenhenger. Nedenfor vil du finne en del forslag til forskjellige opptagelses- og innsettelsesseremonier. Mange grupper og enheter har seremonier som har blitt brukt i mange år og dem skal man selvfølgelig beholde.

[[Opptakelse]] er en seremoni som brukes i speidingen for å markere ulike trinn i speiderens utvikling, en kan bli opptatt som bever, småspeider, stifinner, vandrer, rover og leder. Denne siden er ment å samle en del av disse seremoniene gjennom tidene.

[[Speiderløftet]] bruker ved [[Opptakelse|opptakelse som speider]], og det fornyes vanligvis på den årlige [[St. Georgsdagen]].

==Dagens opptakelse==
==='''[[Norges speiderforbund]]'''===

En del av stoffet er hentet her: [http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=opptagelse%20seremoni&source=web&cd=1&ved=0CC4QFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.speiding.no%2Fdokument.php%3Fdok%3D3615&ei=UUBxUae4EaeF4ASxmYHgAg&usg=AFQjCNHTpHsV3XU9EpNPzmnDwMLjGIdGkw]

====Opptagelse av nye småspeidere/ulvunger====

Nye småspeidere/ulvunger opptas når flokken er samlet ved «rådsklippen». Her gir de nye sitt løfte til flokklederen og blir så tatt imot av de andre i flokken som en venn og kamerat, en av rette slaget.

Opptagelsen kan foregå slik:
*Flokken stiller opp i ring, og flokklederen og flokkassistenten tar plass inne i ringen. Aspirantene stiller seg inne i ringen vendt mot flokklederen. Deretter minner flokklederen om betydningen av det speiderløftet som nå skal avlegges.
*Flokkleder: ”Lover du etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven?”
*Aspirant: ”Jeg lover etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven”
*Flokklederen legger så speiderskjerfet om halsen på speideren, tar hans/hennes venstre hånd og gjør speiderhilsen med høyre hånd samtidig som det sies: Jeg opptar deg herved som fullverdig medlem i ___ speidergruppe av [[Norges speiderforbund]]”
*Flokkleder sier til flokken ” Vi hilser den nye speideren velkommen i flokken”, alle hilser og den nye speider går på plass i kullet/patruljen. Hvis flokken bruker [[Jungelboken]] som rammen kan seremonien avsluttes med det store hylet.

====Overgang fra flokk til tropp====
Når en speider går det store skrittet fra å være ulvunge til speider kan det være hyggelig å markere dette med en seremoni.

Overgangen kan foregå slik:
*Ved slutten av siste flokkmøte danner flokken en sirkel ved den ene siden av «sletta». Troppen danner hestesko ved den andre siden. Flokken gir det store hylet. Ulvungene som skal gå over i troppen går fram til Akela som holder en kort appell. Flokklederen ønsker så ulvungene «god jakt» og ulvungene svarer «god jakt, Akela». Flokken gir de som skal gå over tre «Hurra!». Ulvungene og Akela går dit hvor troppslederen venter på dem. Ulvungene går over «stokken» (symbol på det siste hinder) og troppslederen tar dem med inn i hesteskoen. Ulvungene hilser så på troppen. Troppslederen fører de nye «aspirantene» frem til lederen for aspirantpatruljen som ønsker den enkelte velkommen.

====Opptagelse av speidere====
Opptagelse av speidere skjer i mange forskjellige former alt etter hva som er tradisjon i gruppa. Noen tropper har opptagelse på et troppsmøte eller på en speidertur i skogen. I mange grupper er det tradisjon å ta opp nye speidere på merkedager der hele gruppen er samlet og hvor også foreldrene kan være til stede.

Opptagelse kan foregå slik:
*Speiderne i troppen står samlet eller i hestesko. Aspirantene går frem og stanser foran troppssleder, og banner- eller flaggbærer stiller seg ved siden av troppslederen. Det finnes sanger som passer godt til denne anledningen, for eksempel ”Jeg vil løftet gi” eller ”Når jeg skal hånden rekke”, disse finnes i [[Speidersangboka]]. Troppsleder holder en kort appell om speidersaken og speiderløftet. Så kommer aspirantene frem. Banner-/flaggbærer senker banneret og holder det vannrett mellom troppsleder og aspiranten, som legger venstre hånd på banneret. Når aspiranten skal gjenta speiderløftet etter troppsleders tredje spørsmål, løfter han/hun høyre hånd og gjør ”speiderhilsen” i høyde med skuldrene.
*Lederen: ”Du kjenner speiderloven?”
*Aspiranten: ”Ja”
*Lederen: ”Du vet hva vi mener med å love etter beste evne?”
*Aspiranten: ” Ja”
*Lederen: ”Lover du etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven?”
*Aspiranten: ”Jeg lover etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven”
*Lederen: ”I tillit til dette ditt løfte og overbevist om at du mener det ærlig, opptar jeg deg herved som speider i ___ gruppe av [[Norges speiderforbund]].”
*Lederen rekker så speideren venstre hånd og hilser med speiderhilsen. Speideren gjør helt om og hilser troppen som hilser tilbake med speiderhilsen. Aspiranten går til sin patrulje.

==='''[[Norges KFUK-KFUM-speidere]]'''===

==Historie==

====[[Norske Gutters Speiderkorps]]====

====[[Norsk Speidergutt-Forbund]]====

====[[Norsk Speiderpikeforbund]]====


====[[Norges KFUK-speidere]]====


====[[Norges KFUM-speidere]]====
====[[Norges speiderforbund]]====


====Korps og andre====



==Referanser==


<references>

[[Kategori:Norsk Speidergutt-Forbund]]
[[Kategori:Norges speiderforbund]]
[[Kategori:Norsk Speiderpikeforbund]]
[[Kategori:Norges KFUK-KFUM-speidere]]
[[Kategori:Speidingens ritualer]]
[[Kategori:Norske Gutters Speiderkorps]]
[[Kategori:Speiderlignende arbeid]] Grenfinken

Nina Rones: /* Ledergjerning */

<!-- Dette er en infoboks som blir stående øverst til høyre på siden -->
{{Infoboks person
| bgfarge =
| navn = Bjørn-Åge Røsand
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| født = 21. november 1978
| død =
| bosted = Lørenskog
| forbund = Norges speiderforbund
| korps =
| grupper = Skogvokterne
| verv =
}}

<!--Skriv først en innledning
#Navn (i uthevet skrift) og titler (ikke uthevet skrift).
#Fødsels- og dødsdato (i formatet «født dag måned år, død dag måned år»)
#Nasjonalitet hvis personen ikke er norsk
#Bjørn-Åge Røsand (født 21. november 1978)har vært leder for Skogvokterne (2003-2004, medlem i Skogvokterstyret og i Ingelsrudkomiteen
#Andre viktige roller
-->
Bjørn-Åge Røsand (født 21. november 1978) har vært leder for Skogvokterne (2003-2004), medlem i Skogvokterstyret og i Ingelsrudkomiteen

== Speiderbakgrunn ==
<!--Om speiding i yngre år-->

== Verv og Ledergjerning ==
<!--Om leder- og tillitsverv-->
*Leder for Skogvokterne (2003-2004)
*Medlem i Ingelsrudkomiteen
*Etatsleder Drift Fri-05
*Leirsjef Go the Norway 2004
*Vegleder på Brekurset
*Vegleder på Fjellederkurset
*Vegleder på Fossekallen

== Personlig bakgrunn ==
<!--Om slekt, yrke og personlige opplysninger ellers-->

== Verv ==
<!--Skriv inn de enkelte vervene personen har hatt. Kronologisk. Hvis mange, sorter på forbund, krets/korps og gruppe-->

== Hederstegn og utmerkelser ==
<!--Kronologisk rekkefølge, gjerne med motivasjon-->

== Eksterne lenker ==
<!--Lenker til aktuelle sider som utbygger/underbygger artikkelen-->


{{DEFAULTSORT:Etternavn, "Fornavn"}} <!--Bytt ut "Etternavn" og "Fornavn"-->
[[Kategori:Fyll inn]] Nina Rones